Bojko Borisov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Bojko Borisov
Boyko Borisov EPP 2014.jpg
Født13. juli 1959 (58 år)
Bankja
Beskjeftigelse Offiser og livvakt
Parti GERB
Nasjonalitet Bulgaria
Livssyn Den bulgarske ortodokse kirke
Borgermester i Sofia
2005-2009
ForgjengerStefan Sofiyanski
EtterfølgerMinko Guerdjikov
Bulgarias statsminister
2009–2013
ForgjengerSergej Stanisjev
EtterfølgerMarin Rajkov
Bulgarias statsminister
2014–2017 (januar)
ForgjengerGeorgi Blisnasjki
Bulgarias statsminister
2017–

Bojko Metodiev Borisov (bulgarsk: Бойко Методиев Борисов, født 13. juni 1959 i Bankja, Sofia) er en bulgarsk politiker. Han ble i mai 2017 valgt som landets statsminister. Borisov hadde hatt samme verv tidligere, første gang fra 2009 til 2013, andre gang fra 2014 til januar 2017.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Borisov er utdannet ingeniør. Han har bakgrunn som offiser og livvakt, og var fra 2001 til 2005 øverste leder for det bulgarske politiet (MVR).

Han var statsminister i Bulgaria første gang fra 27. juli 2009 til 12. mars 2013.[1] Borisov meddelte 20. februar 2013 at hans regjering ville tre tilbake som følge av kritikken mot forhøyete strømpriser og andre sparetiltak.[2] Borisov ble avløst av Marin Rajkov som ledet en overgangsregjering til valget i mai 2013. Borisov ble statsminister for andre gang 7. november 2014 og gikk av i januar 2017.[3] Etter valget i Bulgaria i 2017, inngikk Borisovs parti en koalisjonsregjering som hadde støtte fra 122 av parlamentets 240 medlemmer.[4]

Han er en av grunnleggerne og uformell leder av partiet GERB (Borgere for europeisk utvikling av Bulgaria).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ derStandard.at besøkt 22. mars 2013
  2. ^ Bulgarische Regierung tritt geschlossen zurück Handelsblatt, nettutgaven
  3. ^ Der Spiegel: Konservativer Borissow bildet Minderheitsregierung besøkt 14. desember 2014
  4. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Bulgarien: Konservativer Borissow zum Regierungschef gewählt - SPIEGEL ONLINE - Politik». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 5. mai 2017.