Bogurodzica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bogurodzica-manuskriptet fra 1407.
Styrker fra Det polske-litauiske samveldet synger «Bogurodzica» før slaget. Maleri av Józef Brandt fra rundt 1909.

«Bogurodzica» (polsk for 'Guds mor') er en salme som er den eldste kjente dikttekstenpolsk. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre. Dikteren og komponisten av sangen er ukjent. «Bogurodzica» åpner med en lovprising av jomfru Maria og en bønn til henne om å få nåde fra sønnen hennes. Deretter retter den seg mot Jesus selv i en bønn om frelse.

Sangen har en viktig betydning i polsk kultur, og virker å ha vært velkjent på 1400-tallet. Den ble sunget før slaget ved Tannenberg (Grunwald) i 1410 og under slaget ved Varna i 1444. Den ble også brukt ved kroningen av de første kongene fra huset Jagello. På 1500-tallet ble den mindre viktig. Det arkaiske språket og den monofoniske, modale musikken gjør den vanskelig å synge for den moderne tungen. Sangen blir likevel fremdeles fremført i polske kirker og kloster.

Bruk i moderne musikk[rediger | rediger kilde]

  • Andrzej Panufnik - Sinfonia sacra (1963)
  • Wojciech Kiler - Bogurodzica for kor og orkestre (1975)
  • Krzysztof Meyer - Symfoni nå. 6 'Polsk' (1982)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bogurodzica. Oprac. J. Woronczak, wstęp językoznawczy E. Ostrowska, oprac. muzykologiczne H. Feicht, Wrocław 1962. Bibliotekene Pisarzów Polskich.
  • J.Birkenmajer, Bogurodzica Dziewica. Analiza tekstu, treści i formy, Lwów 1937.
  • S.Urbańczyk, "Bogurodzica". Problemy czasu powstania i tła kulturalnego, w: Prace z dziejów języka polskiego, Wrocław 1979.
  • A.Czyż, Bogurodzica - między Wschodem i Zachodem. Kilka muggśleene o duchowej jedności Europy, w: Światło i słowo. Egzystencjalne czytanie tekstów dawnych, Warszawa 1995