Bodø Sildoljefabrikk
| Pelagia Bodø Sildoljefabrikk AS | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 818201362 | ||
| Bransje | Fisk og skalldyr | ||
| Land | Norge | ||
| Nøkkelpersoner | Fabrikksjef : Raymond Nordberg | ||
| Antall ansatte | 28 (pr. 2012) [1] | ||
| Salgsinntekter | 203 996 000 kroner (2012)[2] | ||
Bodø Sildoljefabrikk er en norsk sildoljefabrikk som ligger i Bodø. Den ble etablert i 1904 og driver med produksjon av mel, olje og øvrige produkter fremstilt av marint råstoff. Welcon AS er eneste aksjonær.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bodø sildoljefabrikk har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1904. Selskapet ble etablert av gründer og overrettssakfører Ragnar Schølberg.[3] Videre ble selskapet solgt i 1918 til A/S Nordlands Kraftfoderfabrik, hvor hovedaksjonær var A/S Johan C. Martens & Co fra Bergen. Fabrikken benyttet seg den gang av kurvpressesystemer. I 1910 kopierte de den hydrauliske skrupresseteknikken for å øke lønnsomheten. Anlegget gjennomgikk ingen større endringer før i 1953. Det ble blant annet installert inndampingsanlegg for limvann. Etter installeringen hadde de en kapasitet på ca.6.500hl.
I februar 1965 ble selskapet igjen solgt, den gang til fiskebåtrederiet Ole Torrissen & Sønner fra Halsa. De nye eierne med de syv brødrene Torrissen som aksjonærer, døpte da selskapet om til navnet slik det er i dag, Bodø Sildoljefabrikk A/S. Johs. Torrissen ble direktør og Leif Torrissen ble disponent. Som produksjonssjef ansatte de Asbjørn Nilsen. Det ble en rik ekspansjonstid for brødrene Torrissen, og fabrikken gjennomgikk bortimot en kontinuerlig fornyelses- og moderniseringsprosess i årene som kom.
I 1972 gjennomgikk fabrikken en større endring. Det ble installert tre nye damptørkere og et vasketårn som nå var et krav ut ifra miljøforskriftene. Vasketårnets funksjon var å fjerne røyken fra produksjonsanlegget. Gjennom årene som fulgte ble kapasiteten utvidet fortløpende. I 1991 kunne produsere ca.8.000hl i døgnet. Vintersesongen 1991 produserte fabrikken 498000 hl lodde, ca 10 % av hele sesongproduksjonen på landsbasis.
Bodø-fabrikkens økonomiske svingninger fulgte for øvrig landstrenden, og den vestlige verdens økonomi, med “gode” 1960-år, problematiske 1970-år (Oljekrisa 1972)og råstoffattige 1980-år. Fabrikken fikk sin skjerv av beredskapsmidlene i årene 1986-1990, og hadde ellers en noe gunstigere råstoffsituasjon enn de øvrige nord-norske fabrikkene på grunn av loddefangster fra Island og Jan Mayen.
Bodø Sildoljefabrikk var en av de første fabrikkene som gikk over fra gjennomfyringstørke til damptørke. Fabrikken var også den første som foretok neste skritt i denne prosess – vakuumtørken – for øvrig etter et omfattende teknisk-vitenskapelig forarbeid i samarbeid med Stord Bartz A/S. Dette muliggjorde produksjon av Norse-LT 94.
Det ble i 2008 solgt en aksjeandel tilsvarende 40% til selskapet Welcon AS, hvor de i 2010 overtok resterende 60%. Dette gjør at Welcon AS i dag er heleier av Bodø Sildoljefabrikk A/S.
Fabrikken er i dag en av 5 aktive i Norge og den nordligste plasserte.
Andre som startet og drev med sildoljeindustri i Norge tidlig på 1900-tallet var blant andre A/S Neptun (1910)[4] og Moksheim Sildoljefabrik [5]
Produksjon[rediger | rediger kilde]
- Fiskeolje og fiskemel
Sildoljefabrikken produserer fiskemel og fiskeolje fra Lodde og Kolmule, dersom det frigis kvoter for disse fiskeslag. Fabrikken produserer mer fiskemel enn fiskeolje. Navnet viser til tiden da fiskeoljen var det viktigste produktet og fiskemel var et biprodukt (1900-tallet).
Fisken består av 11 -13 % tørrstoff, 7 – 20 % fett (årstidsvariasjoner) og ca 70% vann. All råstoff blir varmet til 92 grader celsius. Produksjonsprosessen skiller tørrstoff og væske (vann + olje). Videre blir oljen separert fra vannet for senere å bli renset med en oljepolerer. Olje inngår som fôringrediens i mat til oppdrettsnæringen.
I løpet av de 10-15 siste årene har kapasiteten innen produksjon av human konsum (sildefilét, rundfrosset sild, etc) blitt så stor at hele sildekvoten kan prosesseres til dette formål. Historisk sett leverte fiskerne all råstoff direkte til fabrikken, mens de i dag mottar i all hovedsak biprodukter/avskjær fra konsumindustrien.[6]
Kvalitet[rediger | rediger kilde]
Bodø Sildoljefabrikk har et kvalitetssikrings-system som gjør at produksjonen systematisk blir ivaretatt etter prosedyrer i produksjonen. Lossing foregår med pumpe og avsilingsutstyr. Råstofflagringen gjøres på flere adskilte råstofftanker som gjør det mulig å skille råstoffkvaliteter under lossing.
Fabrikken har operatører som tar seg av prosessene, og de har automatiserte maskiner og utstyr.
Fabrikkens tørkesystem med tørking under vakuum tar vare på proteinet. Fabrikken har silokapasitet til å blande melpartier for å skape god homogenitet. Væsken blir behandlet ved grovseparering og oljerensing gjennom separatorer. Fabrikken har store tanker som gjør det mulig å adskille forskjellige oljekvaliteter.
Produksjonsanalyser utføres jevnlig ved fabrikkens laboratorium eller hos Mat og Miljølaboratoriet AS. I tillegg blir melproduksjonen som blir analysert bakteriologisk ved Labora AS
Forhåndskontroll og skipningskontroll tar bedriften seg av gjennom sin kontrollør. Driftsmessig hygiene blir ivaretatt gjennom systematisk egenkontroll (EK). Håndbok for egenkontroll (EK) dokumenterer systemet som er utarbeidet i forhold til bl.a.”Forskrift om fiskemel, fiskeolje m.v.” og kontrolleres av inspektører i Mattilsynet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 22. oktober 2013.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 22. oktober 2013.
- ^ http://nbl.snl.no/R_M_B_Schj%C3%B8lberg
- ^ http://nbl.snl.no/Christian_Frederiksen
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. november 2013. Besøkt 4. november 2013.
- ^ http://arsrapport.innovasjonnorge.no/2006/templates/Page.aspx?id=621[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Per Th. Eggesvik: Tradisjon og fornyelsesjakt - Sildolje- og sildmelindustrien i Bodø - 100år, Høgskolen i Bodø, (2005), ISBN 82-7314-485-2
- Harbitz, Georg Prahl: Fra havets sølv til kystens gull, Sildemelfabrikkenes landsforening (1993)