Bob Marley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bob Marley
FødtRobert Nesta Marley
6. feb. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nine Mile (Britisk Karibia, Det britiske imperiet)[5]
Død11. mai 1981[6][2][3][4]Rediger på Wikidata (36 år)
Jackson Memorial Hospital
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, gitarist, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedStepney Primary and Junior High School
EktefelleCindy Breakspeare
Rita Marley (1966–1981)
FarNorval Sinclair Marley
MorCedella Booker
Barn
8 oppføringer
Ziggy Marley
Cedella Marley
Stephen Marley
Rohan Marley
Julian Marley
Ky-Mani Marley
Damian Marley
Sharon Marley
NasjonalitetJamaica
GravlagtNine Mile
Medlem avThe Upsetters
Bob Marley and the Wailers
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2001)
Rock and Roll Hall of Fame (1994)[5]
Fortjenstordenen (1981)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
SjangerReggae, ska, Rocksteady
InstrumentGitar, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1962–1981
PlateselskapStudio One, Beverley's, Wail N Soul M, Upsetter Records, Island Records, Trojan Records, Tuff Gong
InnflytelseCurtis Mayfield, Jackie Wilson, Laurel Aitken, The Skatalites, Fats Domino, Prince Buster, The Isley Brothers, Smokey Robinson, Joe Higgs, Marcus Garvey, Coxsone Dodd, James Brown, The Flamingos, John Holt, The Paragons
Nettstedhttp://www.bobmarley.com/
IMDbIMDb
Bob Marley på Commons

Robert Nesta Marley (1945–1981) var en jamaicansk musiker, mest kjent for å spille reggae. Han var gitarist og vokalist i ska-, rocksteady- og reggae-gruppene The Wailers (1963–1974) og Bob Marley & The Wailers (1974–1981). Marley er den mestselgende reggae-musikeren i verden med over 75 millioner solgte album.[7] Han er også kjent for å ha hjulpet til å spre både jamaikansk musikk og rastafaribevegelsen.[8]

Han spilte på Hortenfestivalen i 1978.[9]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Faren, Norval Sinclair Marley, ble født i Jamaica i 1885 av britiske foreldre fra Sussex. Norval hevdet å ha vært offiser i The Colonial Caribbean Army. Da sønnen ble født på farmen til sin morfar i Nine Mile, Saint Ann Parish, arbeidet han som tilsynsmann på en plantasje.[10] Han giftet seg med Cedella Booker, en farget atten år gammel jamaicaner. Bob ble født den 6. februar 1945 i en landsby i Saint Ann Parish, Jamaica; han var 10 år gammel da faren døde av et hjerteinfarkt i 1955, 70 år gammel.

Bob Marley ble kjent med Neville «Bunny» Livingston, som han begynte å spille musikk med. Bob sluttet på skolen som 15-åring for å begynne som lærling hos den lokale sveiseren. På fritiden spilte Bob musikk sammen med Livingston og Joe Higgs, en lokal musiker som hadde gått over til rastafari. Higgs er en av Bob Marleys mange mentorer, under en øving med Higgs møtte Marley og Livingston Peter McIntosh, som senere skulle bli kjent som Peter Tosh.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1962 spilte Marley inn sine to første singler, «Judge Not» og «One Cup Coffe and Chocolate », med musikkprodusenten Leslie Kong. Dette er sanger som senere ble gitt ut under pseudonymet Bobby Martell; de fikk lite oppmerksomhet. Det var senere da Bob, Bunny og Peter begynte å spille hos den velkjente produseren Lee «Scratch» Perry at de fikk sin første nummer en-hit på Jamaica med låta «Simmer Down» i 1966. På starten av 1970-tallet fikk trioen som kalte seg the Wailers fart på sin musikalske karriere; trommeslageren i Perrys studioband, Carlton Barrett, og bassisten Aston «Familyman» Barrett ble fullverdig medlemmer av The Wailers sammen med grunnleggerne Peter, Bob og Bunny. Til bandets store frustrasjon solgte Perry demoene deres til Storbritannia uten The Wailers' godkjenning. The Wailers forlot produseren i sinne, men Chris Blackwell, grunnleggeren av Island Records, hørte disse opptakene i England og ville straks signere kontrakt med The Wailers. I 1973 kom deres debutalbum «Catch A Fire», og senere samme år kom albumet «Burning» som blant annet inneholder «Get Up, Stand Up» og «I Shot the Sheriff». Etter dette ble The Wailers et populært reggaeband både i Storbritannia og på Jamaica.

I 1974 besluttet Peter Tosh og Bunny Wailer å satse på egen solokarriere, og Marley erstattet dem ved å bringe inn sin kone, Rita Marley, Judy Mowatt og Marcia Griffiths som koretrioen I Threes. Året etter kom Bob Marley og The Wailers med albumet Natty Dread, som inneholder flere av deres mest kjente låter, blant annet «No Woman, No Cry», «Rebel Music» og «Lively Up Yourself». Albumet ble en kjempestor suksess internasjonalt.

I 1976 ble albumet Rastaman Vibration utgitt. I desember samme år skulle Bob Marley og The Wailers opptre på en fredskonsert i Kingston. Tre dager før konserten ble Bob Marleys bolig stormet av et uvisst antall maskerte menn som skjøt alt som rørte seg. Bob Marley ble truffet i albuen, mens hans kone ble skutt i hodet men overlevde utrolig nok. Tre dager senere sto Bob Marley på scenen. Der viste han frem sitt tre dager gamle skuddsår, og fortsatte å spre sitt budskap om samhold og «One Love». Etter drapsforsøket på Bob Marley flyttet han til London. Der bodde han i 14 måneder før han returnerte til Jamaica og utga albumene Survival og Uprising. I 1980 spilte Bob Marley og The Wailers i Harare på Zimbabwes frigjørelsesdag fra Storbritannia. Både Prins Charles og Robert Mugabe var tilstede.

Marley var en av flere reggae-musikere som var knyttet til religionen rastafarianisme, og en av hans tekster er utgitt på norsk i antologien Svart Messias (2011), som omfatter tekster fra ulike afroamerikanske religiøse retninger.

De siste årene og død[rediger | rediger kilde]

Han ble døpt Berhane Selassie den 4. november 1980.

Bob Marley fikk Acral lentiginous melanoma, en aggressiv form for hudkreft, under en tånegl i 1977. Kreften spredte seg og Marley fikk to hjerneslag før han døde 11. mai 1981 i Miami, Florida.

Han var rastaman fra han var 21 år til sin død, 36 år gammel. Bob Marley oppnådde stor internasjonal suksess, til tross for at han bare var internasjonalt kjent i sju år mens han levde. I 1979 etablerte han sitt eget studio og plateselskap, «Tuff Gong», i Kingston. Tuff Gong har vært brukt av mange forskjellige reggaeartister.

Familie[rediger | rediger kilde]

Bob Marley giftet seg med Alpharita Constantia "Rita" Anderson i Kingston, Jamaica, 10. februar 1966. Marley hadde mange barn: fire av disse med ektefellen Rita, to adoptert fra Ritas forhold og noen fra andre kvinner. Den offisielle websiden til Bob Marley anerkjenner 11 barn.

De som er listet på Marleys webside er følgende:

  • 1. Sharon Marley – født 23. november 1964, datter til Rita fra et tidligere forhold og adoptert av Marley etter å ha giftet seg med Rita
  • 2. Cedella Marley – født 23, august 1967, datter sammen med Rita
  • 3. Ziggy Marley – eg. David Nesta Marley født 17. oktober 1968, sønn sammen med Rita
  • 4. Stephen Marley – født 20 april 1972, sønn sammen med Rita
  • 5. Robert "Robbie" – født 16. mai 1972, sønn sammen med Pat Williams
  • 6. Rohan – født 19. mai 1972, sønn sammen med Janet Hunt
  • 7. Karen – født 1973, datter sammen med Janet Bowen
  • 8. Stephanie – født 17. august 1974, ifølge Cedella Booker var hun datter til en Rita og en mann kalt "Ital", som hun hadde en affære med, men ble akseptert som Marleys datter
  • 9. Julian – født 4. juni 1975, sønn sammen med Lucy Pounder
  • 10. Ky-Mani – født 26. februar 1976, sønn sammen med Anita Belnavis
  • 11. Damian – født 21. juli 1978, sønn sammen med Cindy Breakspeare

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Livealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1975 – Bob Marley and The Wailers LIVE!
  • 1978 – Babylon By Bus
  • 1991 – Talkin' Blues
  • 2003 – Live at the Roxy (innspilt 1976)
  • 2011 – Live Forever: September 23, 1980 • Stanley Theatre • Pittsburgh, PA (2011)
  • 2015 – Easy Skanking in Boston '78
  • 2020 – Live At The Rainbow, 1st June 1977
  • 2020 – Live At The Rainbow, 2nd June 1977
  • 2020 – Live At The Rainbow, 3rd June 1977
  • 2020 – Live At The Rainbow, 4th June 1977 (Remastered 2020)

Singler (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1971 – «Lively Up Yourself»
  • 1971 – «Guava Jelly»
  • 1972 – «Stir It Up»
  • 1973 – «Get Up, Stand Up»
  • 1973 – «I Shot the Sheriff»
  • 1975 – «No Woman, No Cry» (live)
  • 1978 – «Is This Love»
  • 1980 – «Could You Be Loved»
  • 1983 – «Buffalo Soldier»
  • 1992 – «Iron Lion Zion»
  • 1999 – «Turn Your Lights Down Low» (med Lauryn Hill)

Samlingsalbum[rediger | rediger kilde]

Utgitt på Trojan
  • 1973 – African Herbsman
  • 1974 – Rasta Revolution
Utgitt på Island / Tuff Gong
  • 1984 – Legend
  • 1986 – Rebel Music
  • 1995 – Natural Mystic: The Legend Lives On
  • 2001 – One Love: The Very Best of Bob Marley & The Wailers
  • 2005 – Gold
  • 2005 – Africa Unite: The Singles Collection

Remix album[rediger | rediger kilde]

Utgitt på Island / Tuff Gong
  • 1993 – The Never Ending Wailers
  • 1997 – Dreams of Freedom: Ambient Translations in Dub
  • 1999 – Chant Down Babylon
  • 2007 – Roots, Rock, Remixed
  • 2009 – B Is for Bob
  • 2012 – In Dub, Vol. 1
  • 2013 – Legend: Remixed

Box Set[rediger | rediger kilde]

  • 1992 – Songs of Freedom
  • 1993 – The Great Bob Marley
  • 1997 – The Complete Bob Marley & the Wailers 1967–1972
  • 2017 – Exodus 40: The Movement Continues

Utgitt av Island/Tuff Gong[rediger | rediger kilde]

  • The Box Set (1982)
  • Songs of Freedom (1992)
  • Interviews (1982)
  • Marley OST (2012)

Utgitt av JAD/Trojan[rediger | rediger kilde]

  • The Early Years (1993)
  • The Complete Bob Marley & the Wailers 1967–1972, Part I (1997)
  • The Complete Bob Marley & the Wailers 1967–1972, Part II (1997)
  • The Complete Bob Marley & the Wailers 1967–1972, Part III (1998)
  • The Complete Upsetter Collection (2000)
  • REBEL: The Finest of The Complete Bob Marley & the Wailers 1967–1972 (2002)
  • The Upsetter Singles Box (2002)
  • Grooving Kingston 12 (2004)
  • Fy-ah, Fy-ah (2004)
  • Man to Man (2005)

Videoalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1978 – Live at The Rainbow
  • 1982 – The Bob Marley Story: Caribbean Nights

Singler (topp 20 på UK Singles Chart)[rediger | rediger kilde]

  • 1975 – "No Woman, No Cry (Live '75)" (nr. 8)
  • 1977 – "Exodus" (nr. 14)
  • 1977 – "Jamming" / "Punky Reggae Party" (nr. 9)
  • 1978 – "Is This Love" (nr. 9)
  • 1980 – "Could You Be Loved" (nr. 5)
  • 1980 – "Three Little Birds" (nr. 17)
  • 1983 – "Buffalo Soldier" (nr. 4)
  • 1984 – "One Love" (nr. 5)
  • 1992 – "Iron Lion Zion" (nr. 5)
  • 1999 – "Sun Is Shining" (nr. 3)
  • 2000 – "Rainbow Country" (nr. 11)
  • 2016 – "Is This Love" (med LVNDSCAPE og Leon Bolier) (nr. 16)

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 81970, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118578057, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Michael Jackson, Elvis Presley Are Top-Earning Dead Musicians». Rolling Stone. 1. november 2012. Besøkt 30. januar 2013. 
  8. ^ «2007 Pop Conference Bios/Abstracts». Experience Music Project and Science Fiction Museum and Hall of Fame. 2007. 
  9. ^ Da reggaemusikken kom til Norge Arkivert 25. juli 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Bob Marley: the regret that haunted his life

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bob_Marley&oldid=24386458»