Boakjølsnegl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Boakjølsnegl
Boakjølsnegl
Boakjølsnegl
Vitenskapelig(e)
navn
:
Limax maximus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: stor boasnegl
(nakensnegl)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Bløtdyr
Klasse: Snegler
Orden: Lungesnegl
Familie: Kjølsnegler
Slekt: Limax
Nasjonal rødliste (Norge):
Oppført på norsk svarteliste 2012 (HI)
Habitat: fuktige enger og krattskog
Utbredelse: Europa
Nord-Amerika

Boakjølsnegl (på latin Limax maximus), på norsk også kalt Stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl, akersnile og boasnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall og hører til i gruppen av kjølsnegler.

Boakjølsnegl er fra mars 2011 artens norske navn.[1]

Boakjølsnegl er en innført art i Norge, som kom til landet på midten av 1900-tallet. Den finnes i Europa og er innført til Nord-Amerika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Boakjølsnegl varierer fra å være nærmest ensfarget brun, til den mer karakteristiske kombinasjonen av lysere brun grunnfarge med mørke prikker og striper på kroppen. Den kan bli opp til 20 cm lang.

Som alle artene i denne familien har de en tydelig «kjøl» langs oversiden bakerst på ryggen, samt at åndehullet er plassert bak midten av kappen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Boakjølsnegl lever på land og finnes på fuktige enger krattskog og i åpen løvskog.

Boakjølsnegl er tvekjønnet, noe som gjør det lettere å finne en partner. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under parringen, befrukter hverandre gjensidig. De har kompliserte kjønnsorgan og de kjønnsmodne parrer seg om våren.

Parring skjer på det stedet de møter hverandre. Parringsleken er særegen. Kroppene presses sammen, fot mot fot, rett overfor hverandre. Med vaggende bevegelser beføler de hverandre med leppene og tentaklene. Etter en tid, ofte timer, søker de opp i høyden, i et tre eller lignende og firer seg ned i en tykk slimtråd. Hengende i slimtråden vrenger den ene sneglen ut sin vagina-åpning og en pilsekk med en kalkpil, som den stikker inn i partnerens kropp. Den andre sneglen gjør likeså og parringen kan begynne. De befrukter hverandre samtidig. Etter akten faller de ned på bakken.

Ettersom de er tvekjønnet kan begge legge egg. Hver snegl kan legge hundretalls egg. Snegler dør vanligvis ikke lenge etter parring og egglegging. Utviklingen fra nyklekt snegl til voksen, kjønnsmoden, tar vanligvis minst to år.

Boakjølsnegl er altetende. Den bidrar til nedbryting ved å spise både planterester og sopp, men er også kjent for å spise ungplanter i en så stor grad at den kan være et skadedyr i landbruket.[trenger referanse] Som kjøtteter er den i større grad enn andre nakensnegler et rovdyr, som kan spise meitemark og andre nakensnegler og være aggressiv og territoriehevdende.[2] Den er blant annet rapportert å angripe og spise Brunskogsnegl, noe som teoretisk kan være gode nyheter for hageeiere.[3][4] Det er likevel verdt å merke seg at de danske forskerne Pagh og Jensen har konkludert at den slett ikke ser ut til å være en god alliert i kampen mot Brunskogsnegl. [5]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Morten Günther (31.03.2011). «Hagefiende skifter navn» (norsk). Bioforsk. Besøkt 1. april 2011. 
  2. ^ Winter, B., Ørmen, T. & Bøckman, P.(2009): En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximu. Fauna (tidsskrift for Norsk Zoologisk Forening) no 62 (4): side 106-111.
  3. ^ NRK Østlandssendingen 23.07.2010: Jager og eter iberiasnegler
  4. ^ Winter, B., Ørmen, T. & Bøckman, P. (2009). «En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus» (PDF). Fauna. 62 (4): 106-111. 
  5. ^ Sussie Pagh & Frank Jensen, Naturhistorisk Museum, Århus (2008). «Dræbersneglen Arion lusitanicus - æglægningssteder, efterårsskjul, aktuelle fjender» (PDF). Besøkt 17. juli 2017. «Side 48: "Som det fremgår af tabel 4, ser vinbjergsnegle og plettet gråsnegl ikke ud til at være effektive fjender for dræbersnegle. Begge arter kan presses til at æde æg af dræbersnegle, hvis de ikke får tilbudt anden føde."» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael P. Kerney & R.A.D. Cameron, 1979, A field guide to the land snails of Britain and north-west Europe, Collins, Glasgow.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]