Blood on the Tracks
| Blood on the Tracks | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Bob Dylan | |||||
| Utgitt | 17. januar 1975 | |||||
| Innspilt | september og desember 1974 | |||||
| Sjanger | Folkrock Rock Blues | |||||
| Lengde | 00:51:42 | |||||
| Lengde | 51:42 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Columbia Records | |||||
| Produsent(er) | Bob Dylan | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Blood on the Tracks er Bob Dylans femtende studioalbum, utgitt i 1975 av Columbia Records. Albumet markerte Dylans tilbakekomst til Columbia etter to album på Asylum Records.
Etter flere utgivelser med lunken mottakelse var kritikere og fans enige om at Dylan var tilbake i storform. I ettertid blir albumet betraktet som ett av hans beste. Uttrykket «det beste siden Blood on the Tracks» er blitt brukt om påfølgende plater.[1][2][3][4] Albumet satte standarden for bekjennende singer-songwriter-album; selv om Dylan har sagt at sangene ikke er selvbiografiske, sier hans sønn Jakob Dylan: «The songs are my parents talking».[5] Mesteparten av tekstene på albumet handler om hjertesorg, sinne og ensomhet.
I 2003 kom albumet på 16.-plass på musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».[6]
Albumet nådde nummer 1 på Billboards popliste og nummer 4 i Storbritannia. Singelen «Tangled Up in Blue» kom på 31.-plass på Pop Singles Chart. Albumet er blitt et av Dylans mestselgende studioalbum med sertifiseringen dobbel-platina i USA.
Notater[rediger | rediger kilde]
Sangene regnes som hovedsakelig inspirert av urolighetene i Dylans privatliv på den tiden, spesielt separasjonen fra hans daværende kone Sara Dylan.
Alle de ti sangene på albumet ble originalt spilt inn i New York City og produsert av Phil Ramone. Men da Columbia var klar til å produsere LP-en trakk Dylan seg i siste minutt, og på slutten av året spilte han inn fem av de ti sangene på nytt i Minneapolis med en besetning samlet av hans bror David Zimmerman.
Dylans fans stiller alltid spørsmål om hans begrunnelse for å trekke albumet, og en ubekreftet påstand er at den musikalske følelsen av albumet hadde vært for ensformig med for mange sanger i samme tone og den samme slappe rytmen. Det har også blitt sagt at bare to uker før utgivelsen av Blood on the Tracks spilte Dylan en acetat av platen for sin bror og at hans kommentarer fikk Dylan til å kutte albumet på nytt.[7]
Under et radiointervju med Mary Travers kom de i snakk om albumets vedvarende popularitet, og Dylan utbrøt: «A lot of people tell me they enjoy that album. It's hard for me to relate to that. I mean, it, you know, people enjoying the type of pain, you know?» (norsk:«Mange forteller meg at de liker albumet. Det er vanskelig for meg å forstå det. Jeg mener, det, du vet, at folk liker den typen smerte, liksom?»)
I boken Shakey: Neil Young's Biography skriver Jimmy McDonough at før Blood on the Tracks ble utgitt, besøkte Dylan Neil Young i hans hjem i Florida. Dylan ville at Young skulle få høre noen av sangene slik at han kunne få Youngs mening om dem.[8]
Sporliste[rediger | rediger kilde]
Alle sanger er skrevet av Bob Dylan.
Side en[rediger | rediger kilde]
- «Tangled Up in Blue» – 5:42 (Minneapolis)
- «Simple Twist of Fate» – 4:19 (NYC, Sept 1974)
- «You're a Big Girl Now» – 4:36 (Minneapolis)
- «Idiot Wind» – 7:48 (Minneapolis)
- «You're Gonna Make Me Lonesome When You Go» – 2:55 (NYC, Sept 1974)
Side to[rediger | rediger kilde]
- «Meet Me in the Morning» – 4:22 (NYC, Sept 1974)
- «Lily, Rosemary and the Jack of Hearts» – 8:51 (Minneapolis)
- «If You See Her, Say Hello» – 4:49 (Minneapolis)
- «Shelter from the Storm» – 5:02 (NYC, Sept 1974)
- «Buckets of Rain» – 3:22 (NYC, Sept 1974)
Listeplasseringer[rediger | rediger kilde]
| År | Liste | Plassering |
|---|---|---|
| 1975 | Billboard 200 | 1 |
Personell[rediger | rediger kilde]
- Bob Dylan – Vokal, Gitar, Munnspill, Orgel, Mandolin
- Bill Peterson – Bass-gitar
- Eric Weissberg – Banjo, Gitar (NYC Sessions)
- Tony Brown – Bass-gitar (NYC Sessions)
- Charles Brown, III – Gitar (NYC Sessions)
- Bill Berg – Trommer
- Buddy Cage – Steelgitar
- Barry Kornfeld – Gitar (NYC Sessions)
- Richard Crooks – Trommer (NYC Sessions)
- Billy Preston – Orgel, Keyboard
- Paul Griffin – Orgel, Keyboard
- Gregg Inhofer – Keyboard
- Thomas McFaul – Keyboard (NYC Sessions)
- Chris Weber – Gitar, 12 strengers gitar
- Kevin Odegard – Gitar
- Phil Ramone – Lydtekniker
- Pete Hamill – Liner Notes
- Ron Coro – Design
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rosen, Jody (30. august 2006). «Bob Dylan's Make-Out Album». Slate. Besøkt 22. mars 2007.
- ^ Christgau, Robert (mars 1998). «Not Dead Yet». Spin. Besøkt 22. mars 2007.
- ^ Lankford, Ronnie D. (27. mars 2003). «Tangled Up in Contentment: Bob Dylan in Love». PopMatters.com. Besøkt 22. mars 2007.
- ^ Connelly, Christopher (24. november 1983). «Bob Dylan: Infidels - Album Review». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 1. oktober 2007. Besøkt 22. mars 2007.
- ^ Sounes, Howard. Down the Higway The Life Of Bob Dylan Doubleday 2001. ISBN 0-552-99929-6 p333
- ^ Rolling Stone – The 500 Greatest Albums of All Time, 16: Blood on the Tracks
- ^ Salon | Sharps and Flats
- ^ "Shakey: Neil Young's Biography" by Jimmy McDonough
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Blood on the Tracks på Discogs
- (en) Blood on the Tracks på MusicBrainz
- (en) Blood on the Tracks på Spotify
- (en) Blood on the Tracks på AllMusic
