Bloddoping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bloddoping skjer ved at man overfører en person sitt blod til en annen, man kan også bruke personens eget blod. Det kan også skje ved inntak av hormonet EPO. Dette hormonet stimulerer benmargen til å lage flere røde blodlegemer. Dette gjøres ofte rett før konkurranse. Det man vil oppnå med denne typen doping er å øke antallet røde blodceller og dermed mengden hemoglobin, blodprosenten, til et unormalt høyt nivå. Blodet kan da frakte mer oksygen fra lungene til muskulaturen. Dette forbedrer kondisjonen til idrettsutøvere og de vil prestere bedre.

Blodet som brukes kan være fra samme person som er tappet tidligere, eller fra en annen person med samme blodtype. Hvis overføringen skjer med eget blod har utøveren én måned tidligere blitt tappet for blod. Så vil utøveren fortsette å trene på vanlig vis. Kroppen vil da produsere opp de røde blodlegemene. Når man så sprøyter inn blodet igjen vil nivået av røde blodlegemer være unormalt høyt.

EPO har tidligere vært umulig å avsløre, men nå finnes en måte å gjøre det på. Det kan skilles mellom EPO som kroppen skaper selv og kunstig EPO. Men denne teknikken for å skille mellom kunstig og ekte EPO er fortsatt så tungvint at den ikke kan brukes i store idrettsarrangementer. Etter hvert som metoden er blitt mer automatisert, vil den kunne brukes ved store arrangementer.

Det finnes også måter å oppdage om blodlegemene er unormalt gamle.