Hopp til innhold

Trygdeskandalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Blindsonen»)
Aktører i trygdeskandalen
Bilde av Anniken Hauglie
Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Bilde av Sigrun Vågeng
Tidligere arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng
Bilde av Hanne Bjurstrøm i 2009
Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
Bilde av Finn Arnesen
Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen

Trygdeskandalen, også kalt NAV-skandalen, ble kjent i 2019 og gikk ut på at NAV over mange år hadde praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger i strid med trygdeforordningen og øvrig EØS-rett.[1]

Det antas (per januar 2020) at feilpraktiseringen førte til at minst 80 personer ble uriktig dømt for trygdesvindel, og at minst 2 400 trygdemottakere urettmessig hadde fått krav om tilbakebetaling. Dette skyldtes at Stortinget, domstolene og forvaltningen hadde tolket EØS-regelverket feil.[2][3][4] [5]

Saken gjaldt personer som hadde mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger mens de oppholdt seg i andre land i EØS-området. NAV stilte krav om at mottakere av disse ytelsene måtte søke for å kunne beholde arbeidspenger, sykepenger og pleiepenger under kortvarige i andre EØS-land. Praktiseringen av dette vilkåret var før 2012 i strid med EØS-avtalen som slår fast at det er fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Etter 2012 ble søknadskravet praktisert i strid med EUs trygdeforordning.

Høyesterett la i 2021 til grunn at for arbeidsavklaringspenger var kravet om opphold i Norge i folketrygdloven § 11-3 første ledd jf. tredje ledd i strid med EØS-retten. Etter at EUs nye trygdeforordning, forordning 883/2004, ble en del av EØS-avtalen 1. juni 2012, var kravet om opphold i Norge i strid med artiklene 7 og 21 i denne forordningen. Før denne forordningen trådte i kraft var kravet om opphold i strid med EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester.[6]

I november 2019 nedsatte Regjeringen et granskningsutvalg under ledelse av jusprofessor Finn Arnesen. 4. august 2020 la granskingsutvalget frem sin sluttrapport kalt «Blindsonen».[7] Rapporten viste at det hadde skjedd en systemisk svikt ved behandlingen av regler og enkeltsaker.

I juni 2020 ble trygdekoordineringsutvalget nedsatt. Dette lovutvalget skulle vurdere forholdet mellom norske trygdelovgivningen og internasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering. I sin rapport avgitt i juli 2021[8] foreslo utvalget at det skulle tas inn såkalte folkerettsmarkører i folketrygdloven, kontantstøtteloven og barnetrygdloven, som skal minne brukere av lovene på at også bilaterale og multilaterale trygdeavtaler stiller krav til anvendelsen av nasjonal trygdelovgivning.[9] Dette ble lovfestet i flere pensjons-, helse-, og trygdelover i 2022.[10]

Offentliggjøringen av saken

[rediger | rediger kilde]

Trygdeskandalen ble gjort kjent 28. oktober 2019 på en pressekonferanse med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og riksadvokat Tor-Aksel Busch.[11][12] Hauglie varslet at hun ville iverksette en ekstern gjennomgang for å granske hvordan EØS-regler kan ha blitt praktisert feil siden 2012, da den nye trygdeforordningen ble gjort til en del av norsk rett.[13] [14]

Trygderetten kunngjorde at alle saker som kunne berøre artikkel 21 i trygdeforordningen (forordning nr. 883/2004) ville bli gjennomgått.[15]

Trygdeforordningen har som utgangspunkt at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.[16]

Andre trygdeytelser

[rediger | rediger kilde]

23. februar 2023 ble det kjent at NAV måtte endre sin praktisering av reglene om barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslige forsørgere på grunnlag av en avgjørelse i EFTA-domstolen. NAV hadde praktisert regelverket feilaktig siden 1994.[17]

I 2023 kom Høyesterett til EØS-retten ikke er til hinder for at det stilles et nasjonalt oppholdskrav for utbetaling av dagpenger fra folketrygden.[18][19] Høyesteretts domfellelse er blitt kritisert av flere.[20]

Avganger

[rediger | rediger kilde]

Kjersti Monland trakk seg i desember 2019 som ytelsesdirektør i NAV som følge av Nav-saken.[21] Sigrun Vågeng gikk av som arbeids- og velferdsdirektør i august 2020, to måneder før åremålet hennes løp ut.[22]

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie gikk av i januar 2020. Avgangen skjedde tre måneder etter at NAV-saken ble kjent, men det ble sagt at Hauglie gikk av uavhengig dette.[23]

Setteriksadvokat

[rediger | rediger kilde]

Da Jørn Maurud tiltrådte som ny riksadvokat 1. november 2019 erklærte han seg inhabil på grunn av sitt samboerskap med tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som var ansvarlig statsråd da trygdeforordningen som NAV skal ha tolket og praktisert feil trådte i kraft i juni 2012.[24] Maurud opplyste at hans ugildhet innebar at også de øvrige ansatte ved Riksadvokatembetet var inhabile, jf. straffeprosessloven § 60 annet ledd, og la til grunn at Justis- og beredskapsdepartementet ville oppnevne en setteriksadvokat.[25]

Henry John Mæland ble 8. november 2019 utnevnt til setteriksadvokat i saken.[26] Det midlertidige riksadvokatembedet fikk kontorsted i Bergen, tilknyttet Hordaland politidistrikt, og en egen stab.[27]

Stortingets behandling

[rediger | rediger kilde]

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite avholdt 9. og 10. januar 2020 en høring om arbeids- og sosialministerens redegjørelse om praktiseringen av EUs trygdeforordning 883/2004 artikkel 21.[28]

Stortinget avslo i april 2022 å be om innsyn i 2014-rapporten Eksport av velferdsytelser.[29]

I november 2022 besluttet kontroll- og konstitusjonskomiteen å sende brev med spørsmål vedrørende innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.[30]

Granskingsutvalg

[rediger | rediger kilde]

Oppnevning 8. november

[rediger | rediger kilde]

Kongen i statsråd oppnevnte 8. november 2019 et granskningsutvalg for denne saken. Professor i europarett ved universitetet i Oslo, Finn Arnesen, ble oppnevnt som utvalgets leder. Som medlemmer av utvalget ble advokat Karin Fløistad, professor Jens Edvin Andreassen Skoghøy, avdelingsdirektør Hanne Merete Jendal, advokat Kristin Bugge Midthjell, Per Sanderud og brukerombud Barbro Wærnes oppnevnt. Utvalget fikk 1. juni 2020 som frist for sin utredning.[31] En egen lov sikrer at enhver uten hinder av taushetsplikt kan gi granskingsutvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.[32]

Jens Edvin A. Skoghøy ble fritatt for vervet fordi han hadde søkt stilling som dommer i Høyesterett. Etter Skoghøys fratreden ble Asbjørn Strandbakken oppnevnt som medlem i utvalget med virkning fra 1. mars 2020.[33]

Delrapport

[rediger | rediger kilde]

Granskingsutvalget avla 4. mars 2020 en delrapport i saken.[34] Utvalget ga der uttrykk for at det støttet hovedkonklusjonen fra høsten 2019, om at EØS-retten gir rett til såkalt sykepengeeksport. Staten har rett til å kreve søknad før man reiser, men søknad kan ikke avslås uten et EØS-rettslig holdbart grunnlag. Utvalget ga uttrykk for at måten det norske søknadsregimet hadde vært praktisert på ikke i tilstrekkelig grad hadde tatt hensyn til de grunnleggende rettigheter i EØS-retten.

I delutredningen konkluderte granskningsutvalget enstemmig med at det etter 1. juni 2012, da EUs trygdeforordning (forordning 883/2004[14]) ble gjennomført i norsk rett, hadde vært i strid med trygdeforordningen artikkel 21 å nekte utbetaling av blant annet arbeidsavklaringspenger utelukkende med den begrunnelse at mottaker befinner seg i en annen EØS-stat.[35] [36]

Utvalget konkluderte videre enstemmig i delutredningen med at også praksis før 2012 måtte gjennomgås. Et mindretall la til grunn at det siden 1. januar 1994 hadde vært i strid med reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS-avtalen å nekte denne typen ytelser utelukkende på grunn av opphold i en annen EØS-stat. De øvrige tok ikke stilling til spørsmålet.

Utvalget var ikke enig i Karl Arne Utgårds syn om at arbeidsavklaringspenger frem til 2018 overhodet ikke falt inn under trygdeforordningen.[37][33]

Sluttrapport

[rediger | rediger kilde]

Granskingsutvalget fremla 4. august 2020 sluttrapporten NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.[38] Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen bekreftet at rapporten viste systemsvikt ved behandling av trygdereglene.[39]

Rapporten «Eksport av velferdsytelser»

[rediger | rediger kilde]

I sin sluttrapport omtaler granskingsutvalget rapporten «Eksport av velferdsytelser. En gjennomgang av problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser», som ble utarbeidet av en inter-departemental arbeidsgruppe i 2014.

Etter at den til da hemmeligholdte 2014-rapporten ble gjort kjent gjennom granskingsutvalgets NOU som ble publisert 8. november 2020, ble deler av rapporten offentliggjort av Aftenposten to dager senere.[40]

Det ble sagt at rapporten fra den interdepartementale arbeidsgruppen viste at norske myndigheter skulle ha vist om NAVs feilpraktiseringer av EØS-regelverket i lang tid.[41] [40]

2014-rapporten omtaler og vurderer ikke NAVs praksis. 2014-rapporten gjaldt varig eksport av trygdeytelser, mens NAVs feilpraktisering gjaldt feilpraktisering av EØS-regler ved å kreve om forhåndstillatelse/ forhåndsgodkjenning eller meldeplikt/søknadskrav ved reiser utenlands, ikke varig eksport av folketrygdytelser som uføretrygd (som ikke har stilt søknads- eller oppholdskrav ved kortvarige reiser utenom Norge). 2014-rapporten tar ikke opp kortvarige opphold i andre EØS-land, annet enn i en sidebemerkning.[42]

Om granskningsutvalgets uttalelser om 2014-rapporten i NOU 2020: 9 Blindsonen har jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen uttalt:[42]

«Rapporten handler om mulighetene for å begrense utbetalinger til EØS-borgere bosatt i andre EØS-land, og det er noe annet. Så jeg klarer altså ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun».»

og

«– Noe av problemet er at eksportbegrepet er lett å misforstå. I den daglige diskusjonen brukes det gjerne om alle former for utenlandsopphold med en trygdeytelse. Granskningsutvalget har imidlertid rett i at denne rapporten kun handler om eksport i egentlig forstand. Det vil si ytelser utbetalt til borgere bosatt i andre EØS-land.»

Granskningsutvalgets leder Finn Arnesen bekreftet det samme i 2020.[43]

Klagenemnd

[rediger | rediger kilde]

I april 2020 oppnevnte regjeringen en nemnd til å behandle klagesaker i forbindelse med feilbehandling av EØS-saker i NAV. Nemnda hadde ved oppnevnelse tre medlemmer, som alle var jurister:

Nemndas mandat var å behandle klager på avslag på krav om erstatning fra NAV, samt klager på utmåling av tilkjent erstatning.[44]

Høyesteretts storkammerdom i 2021

[rediger | rediger kilde]

Høyesterett i storkammer avsa 2. juli 2021 en dom (HR-2021-1453-S) som la til grunn at NAVs praktisering av oppholdsreglene hadde vært i strid med EØS-regelverket både før og etter 2012.[5] I sakene etter 2012 hadde regelverket vært feilpraktisert fordi den nye trygdeforordningen av artikkel 21, som ble en del norsk rett i 2012, ga anledning til å motta de aktuelle ytelsene ved opphold i andre EU-/EØS-stater. Sakene før 2012 hadde vært feilpraktisert fordi reglene om fri bevelighet av tjenester i selve EØS-avtalen (som trådte i kraft 1. januar 1994) ga adgang til å ta med ytelsene til andre EU/EØS-stater.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Storkammer-saken gjaldt en gjenåpnet straffesak fra 2017 om trygdebedrageri[45] hvor tiltalte hadde blitt dømt for å ha fortiet at han oppholdt seg i Italia uten godkjenning fra NAV i perioder mens han mottok arbeidsavklaringspenger.[46]

Gjenopptakelseskommisjonen besluttet 19. mars 2020, etter begjæring fra både domfelte i 2017-dommen og påtalemyndigheten, at Høyesteretts dom fra 2017 skulle gjenåpnes.[47] I sin avgjørelse påpekte kommisjonen at alle rettsinstansene som hadde behandlet denne saken hadde lagt til grunn at opphold i Norge var et vilkår for motta arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-3 første ledd. Videre var det lagt til grunn at når domfelte hadde hatt flere midlertidige opphold i et annet EØS-land uten å opplyse eller søke NAV om dette, hadde han forledet NAV til å utbetale ham en ytelse han ikke hadde rett til å motta. Ingen av instansene hadde vurdert om dette kunne være i strid med EØS-retten, og følgelig om det var grunnlag for å domfelle mannen for bedrageri av penger han hadde mottatt mens han oppholdt seg i et annet EØS-land.

Spørsmål til EFTA-domstolen

[rediger | rediger kilde]

Som ledd i behandlingen av den gjenopptatte straffesaken stilte Høyesterett flere spørsmål om tolkningen av EØS-avtalen og den nye trygdeforordningen til EFTA-domstolen. EFTA-domstolen kom med sin dom 5. mai 2021, og uttalte da blant annet at tjenestefriheten i EØS-avtalen hadde vært til hinder for de norske reglene helt siden starten i 1994.[48] [49]

For å komme til resultat om at EØS-retten ga rett til å reise med trygdeytelser helt tilbake til avtalens ikrafttredelse i 1994, tok EFTA-domstolen ikke utgangspunkt i de to EU-trygdeforordningene, forordning 1408/71 og forordning 883/2004. Konklusjonen ble dels forankret direkte i tjenestereglene i EØS-avtalena hoveddel, dels i et alminnelig EØS-rettslig prinsipp om en rett til eksport av trygdeytelser.[50] EFTA-domstolens resultat, som innebærer at dens resultat blir gitt tilbakevirkende kraft tilbake til 1994 er blitt kritisert for å avvike fra EU-domstolens praksis.[51]

Rettssaker om erstatning i 2023 og 2024

[rediger | rediger kilde]

To personer som hadde sonet fengselsstraff som følge av Navs feilpraktisering av trygdeforordningen gikk til søksmål mot staten for å få ytterligere erstatning sammenlignet med det fikk utbetalt fra Statens sivilrettsforvaltning, henholdsvis 100.000 og 150.000 kroner i oppreisning for uberettiget straffeforfølgning.

For å kunne forberede saken sin krevde de også innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av velferdsytelser»[52] fra 2014, noe Borgarting lagmannsrett i februar 2023 ga dem delvis medhold i.[53] Deler av rapporten ble i november 2022 gjort kjent av avisen Aftenposten.[54]

I Oslo tingrett ble de i oktober 2023 tilkjent 900 000 kroner i ytterligere oppreisningserstatning.[55]

I sin dom uttalte tingretten om 2014-rapporten at «Det meste av det relevante i 2014 rapporten ble fremlagt i februar og brakte lite nytt, at embetsverket i departementet kjente til EØS-avtalens regler på trygdeområdet var kjent allerede i Arnesen-utvalgets rapport. Saksøkerne har i liten grad brukt den i sin bevisførsel.»

Etter tingrettens dom fikk de to utbetalt ytterligere 100 000 kroner i oppreisning fra staten, slik at de samlet fikk utbetalt oppreisningsbeløpene som tingrettens fagdommer voterte for.

I ankesaken fant Borgarting lagmannsrett at erstatningen de hadde fått fra Sivilrettsforvaltningen (inkludert den ytterligere utbetalingen som fant sted etter tingrettens dom) var tilstrekkelig.[56] Høyesteretts ankeutvalg bestemte i april 2025 at Høyesterett ikke skulle behandle anken.[57]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NOU 2020: 9 Blindsonen pkt. 3 3 Sammendrag (norsk og engelsk)
  2. ^ Krekling, David Vojislav (28. oktober 2019). «Dette er trygdeskandalen». NRK. 
  3. ^ Støbakk, Sindre Granly Meldalen, Ralf Lofstad, Torun (1. november 2019). «Nav-skandalen - Tapte i 2013 - la seg flate». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. august 2020. 
  4. ^ «Enstemmig storkammer: NAV-feil siden 1994». Rett24 (på norsk). Besøkt 5. juli 2021. «Domfelte i den gjenopptatte NAV-saken ble fredag frifunnet av Høyesterett i storkammer. Mennen [sic] har sonet fengselsstraff for trygdebedrageri og vil nå kunne søke erstatning.

    Rundt 60 andre gjenopptakelser er satt på vent i påvente av denne avgjørelsen. Samtlige vil nå etter alt å dømme ende med frifinnelse. I avgjørelsen skriver førstvoterende Kine Steinsvik at det norske oppholdskravet for å motta syke- og arbeidsavklaringspenger både var i strid med trygdeforordningen av 2012 og med den grunnleggende retten til å motta tjenester etter EØS-avtalen. Den siste regelen har vært likelydende siden 1994, og feilen strekker seg derfor tilbake til EØS-avtalens tilblivelse.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 206 (hjelp)

  5. ^ a b Høyesterett dom avsagt i storkammer 2. juli 2021: HR-2021-1453-S.
  6. ^ Domstol.no: «Nav-saken» - Frifinnelse i gjenopptatt straffesak om trygdebedrageri (HR-2021-1453-)
  7. ^ NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området
  8. ^ NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene. Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser
  9. ^ NOU 2021: 8 pkt. 16.5, side 298.
  10. ^ Lovforslaget ble lagt frem i Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering. Loven: Lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering). Endringene trådte i kraft 25. november 2022.
  11. ^ NTB: «Minst 36 uriktig dømt til fengsel for trygdesvindel». Aftenposten. 
  12. ^ Ahmer, Siri Nilsen. «Dette må du vite om NAV-skandalen». VG Nett. 
  13. ^ Arbeids- og sosialdepartementet: «Hauglie: Vil granske feil praktisering av EØS-regler». Regjeringen.no. 28. oktober 2019. 
  14. ^ a b EEA-Lex: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger.
  15. ^ Trine Fernsjø, Trygderettens leder (28. oktober 2019). «Artikkel 21 i trygdeforordningen 883/2004» (PDF). Trygderetten. Arkivert fra originalen (PDF) 31. oktober 2019. Besøkt 21. august 2020. 
  16. ^ «Ny trygdeforordning». Regjeringen.no (på norsk). 27. oktober 2006. Besøkt 21. august 2020. 
  17. ^ NTB (23. februar 2023). «Professor mener svært mange kan være rammet av ny Nav-feil». Nettavisen. Arkivert fra originalen 24. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  18. ^ Kjetil Kolsrud i Rett24 17. februar 2023: Høyesterett enig med EFTA-domstolen: Ingen «NAV-skandale» knyttet til ledighetstrygd
  19. ^ Høyesteretts dom: HR-2023-301-A
  20. ^ Se Martin Hennig: Folketrygdlovens oppholdskrav. EØS-rettens og EMKs rammer for straffbar eksport av dagpenger, i Tidsskrift for strafferett 2025, samt henvisningene i fotnote 7.
  21. ^ Øverbø, Iselin (4. desember 2019). «Kjersti Monland går av som ytelsesdirektør i Nav». NRK. Besøkt 4. desember 2019. 
  22. ^ NRK.no: Sigrun Vågeng sluttar som Nav-sjef i august (31. januar 2020)
  23. ^ Dagbladet.no: Derfor gikk Hauglie, ikke Høie (25. januar 2020)
  24. ^ Trond Lepperød (1. november 2019). «Ny riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er inhabil i Nav-skandalen». Nettavisen. Arkivert fra originalen 3. november 2019. Besøkt 3. november 2019. 
  25. ^ «NAV-saken: Behov for setteriksadvokat». Riksadvokaten. 1. november 2019. Arkivert fra originalen 3. november 2019. Besøkt 3. november 2019. 
  26. ^ NRK (8. november 2019). «Regjeringa utnemner eigen riksadvokat for trygdeskandalen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 8. november 2019. 
  27. ^ vg.no (14. november 2019) Setteriksadvokaten til VG: Utelukker ikke at han vil se på saker før 2012
  28. ^ «Høringer». Stortinget (på norsk). 25. oktober 2019. Besøkt 13. januar 2020. 
  29. ^ Innst. 205 S (2021–2022) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag om å overlevere rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til Stortinget, slik at Stortinget kan vurdere hva som skal gjøres for å sikre at Nav-skandalens ofre får nødvendig informasjon til å vurdere krav om oppreisningserstatning og full informasjon om hvordan Nav-skandalen kunne skje
  30. ^ Vedr. innsyn i den interdepartementale rapporten «Eksport av trygdeytelser» fra 2014
  31. ^ sosialdepartementet, Arbeids-og (8. november 2019). «Granskingsutvalget i EØS-saken er klart». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2019. 
  32. ^ Lov om informasjonstilgang mv. for NAV-granskingsutvalget
  33. ^ a b Utvalgsleder Finn Arnesen (4. mars 2020). «Utredning». Granskingsutvalg - Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  34. ^ Delutredning: Trygd, oppholdskrav og reiser i EØS-området.
  35. ^ Dom av Høyesterett i storkammer: HR-2021-1453-S avsnitt 22.
  36. ^ Advokatbladet: - Flere NAV-dommer kan bli stående. - Det kan ikke utelukkes at en del av NAV-dommene er innenfor det EØS-retten tillater, sier granskningsutvalgsleder Finn Arnesen. Utvalget mener at saker helt tilbake til 1994 må vurderes. (4. mars 2020)
  37. ^ Rett24 (4. mars 2020). «Nav-utvalget støtter hovedkonklusjonen fra i høst». rett24 (på norsk). Besøkt 7. mars 2020. 
  38. ^ «NOU 2020: 9 Blindsonen. Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området». Regjeringen.no (på norsk). Arbeids- og sosialdepartementet. 4. august 2020. Besøkt 21. august 2020. 
  39. ^ «Arbeids- og sosialministeren: - Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt». Regjeringen.no (på norsk). Arbeids- og sosialdepartementet. 4. august 2020. Besøkt 5. august 2020. 
  40. ^ a b Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter. Hvis Solberg-regjeringen hadde offentliggjort den hemmelige rapporten, kunne trygdeskandalen etter 2014 vært unngått. Det mener professorene Christoffer C. Eriksen og Ingunn Ikdahl. (10. november 2020) PDF: https://mm.aftenposten.no/2022/11/pdf/B001_Eksport_av_trygdeytelser__2014-rapporten__med_vedlegg_-_sladdet.pdf
  41. ^ VG.no: Hemmelig rapport fra 2014: Eksportforbud av trygd var ulovlig. Allerede fem år før Nav-skandalen sprakk, slo en intern utredning i regjeringen fast at Norges praksis med å nekte folk å ta med seg trygd til utlandet var i strid med EØS-avtalen. (8. november 2022)
  42. ^ a b Rett24.no: Jeg klarer ikke å se at denne rapporten er noen form for «smoking gun» Sist ukes lekkasje av den omdiskuterte 2014-rapporten stiller ikke NAV-saken i noe nytt lys, mener professor Halvard Haukeland Fredriksen. (15. november 2020)
  43. ^ Rett24.no: Arnesen: Det «hemmelige» Nav-dokumentet fra 2014 inneholder ikke noe nytt Opposisjonen kritiserer regjeringen for ikke å utlevere en intern rapport om trygdeeksport fra 2014, men alt det relevante finnes allerede i NAV-rapporten, sier Finn Arnesen.] (26. november 2020)
  44. ^ «Klagenemnd for EØS-saker». Regjeringen.no (på norsk). Arbeids-og sosialdepartementet. 30. april 2020. Besøkt 21. august 2020. 
  45. ^ Høyesteretts dom av 15. mars 2017, HR-2017-560-A.
  46. ^ Domstol.no: Høyesterett fastsatte straffen for grovt uaktsomt trygdebedrageri til 75 dager.
  47. ^ (2019/176) Trygdebedrageri (NAV-sak).
  48. ^ Rett24: EFTA-domstolen: Norske NAV-regler feil siden 1994 (5. mai 2025)
  49. ^ EFTA-domstolen: (sak/case) E-8/20 Criminal Proceedings against N.
  50. ^ Herdis Helle i Rett24: Lite reflektert av EFTA-domstolen (10. mai 2021)
  51. ^ Herdis Helle uttaler at «Ved å etablere ein tilsvarande ‘doktrine’ for kontantytingar, som det EU-domstolen har gjort for naturalytingar, har EFTA-domstolen tatt til seg ‘lovgjevande’ og ‘løyvande’ makt. Det har den gjort med tilbakeverkande kraft, for nesten tretti år attende, på eit område der den umogeleg kan ha oversyn over dei praktiske og økonomiske implikasjonane. Det oppsiktsvekkande ved dette er ikkje berre at domstolen har valt å bruke ei reindyrka tenestetilnærming innanfor eit regime som er blitt til under reglane om den frie rørsla av arbeidskraft.».
  52. ^ Rett24: Arnesen: Det «hemmelige» Nav-dokumentet fra 2014 inneholder ikke noe nytt (26. november 2020)
  53. ^ Rett24 (22. desember 2022): Oslo tingrett vil ikke gi NAV-saksøkerne innsyn i omstridt rapport – men åpner navnelisten, Borgarting lagmannsrett (LB-2023-8628), kjennelse avsagt 3. februar 2023.
  54. ^ Aftenposten: Her er den hemmelige Nav-rapporten. Kunne stanset trygdeskandalen i 2014, mener juseksperter (publisert 10.11.2022). Rapporten (PDF).
  55. ^ Rett24 24. oktober 2023: Oslo tingrett støtter Arnesen-utvalgets NAV-konklusjon, Oslo tingrett: TOSL-2022-97545 (avsagt 23. oktober 2023).
  56. ^ NRK 29. oktober 2024: Får ikke høyere oppreisning fra staten etter trygdeskandalen, Borgarting lagmannsrett: LB-2023-194244 (avsagt 29. oktober 2024).
  57. ^ Rett24: Høyesterett sier nei til å behandle anken fra NAV-saksøkerne(15. april 2025)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trygdeskandalen&oldid=25456918#Sluttrapport»