Blekpurpurhøne

Blekpurpurhøne
	Foto: Vincent A. Vos, 2017
	Nomenklatur
	Porphyrio flavirostris; (Gmelin, 1789)
	Synonymi
	Fulica flavirostris Gmelin, 1789
	Populærnavn
	blekpurpurhøne, ; azursultanhøne
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Tranefugler
Familie	Riksefamilien
Slekt	Porphyrio
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig; BirdLife International (2016)
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, ferskvannsmyr med ganske dypt vann
Utbredelse:	Sør-Amerika

Blekpurpurhøne (Porphyrio flavirostris) er monotypisk fugl i riksefamilien (Rallidae). Arten inngår i slekten Porphyrio. Arten er flekkvis utbredt i Sør-Amerika.^[2] BirdLife International (2016) regner arten som livskraftig.^[1]

Biologi

Blekpurpurhøne er den minste av artene i Porphyrio.^[2] Den blir 23–26 cm lang.^[2] Hannen veier 92–111 g, hunnen 92–107 g.^[2]

Arten er delikat proporsjonert og tydelig annerledes i utseende enn sine artsfrender; fjærdrakten virker utvasket. Hodekrone og bakhals til rygg er blekt brunoliven med utydelige mørke striper, nedre rygg til hale mørkebrun, dekkfjæra på overvingene er asurblå eller grønnlig blå, svingfjæra er gråblå, hodets sider, hals og bryst blågrå, strupe og underdelene rent hvite. Nebb og panneskjold er blek grønnlig gul; beina og føttene er matt til klart gule; iris er rødbrun.^[2]

Ungfugler er mer brunlig på oversiden, med kontrasterende mørk overgump og hale i flukt, blekbrune sider av hode, hals og bryst; nebb som hos de voksne, men panneskjoldet og nebbryggen er grønne; beina og føtteene er guloransje; iris ravgul.^[2]

Arten finnes fra det østlige Colombia gjennom sentrale-sørlige Venezuela og Trinidad til Guyanaregionen, og sørover til det østlige Ecuador og nordlige Peru, videre østover gjennom nordlige-sentrale Brasil, det sørøstlige Peru, nordlige Bolivia, vestlige og sentrale Brasil og sentrale Paraguay til det nordligste Argentina; finnes også i det østlige Brasil (Minas Gerais, Rio de Janeiro).^[2]

Trives i ferskvannsmyr, spesielt i områder med ganske dypt vann og tett vegetasjon av sumpgress (f.eks. Paspalum opptil 1 meter høyt) eller annen fremvoksende eller flytende vegetasjon; også i rismarker, våte savanner, sumpete elvebredder og bekker, samt myrlendte innsjøkanter (inkludert kroksjøer), laguner og permanente eller sesongbaserte dammer.^[2]

Dietten består av frø av gress, insekter (inkludert teger Hemiptera og biller Coleoptera) samt edderkopper er registrert som føde. Den leter etter mat i tett vegetasjon og på flytende planter. Den klatrer opp på gressstrå og bøyer dem ned mot vannet for å spise frøene.^[2] Arten svømmer sjelden.^[2]

Parene er monogame (trolig gjennom året) og trolig territoriale i hekketiden. Redet er en åpen «skål» laget av døde blader eller siv, skjult i sumpvegetasjon. Hunnen legger 4–5 egg, og begge kjønn ruger, men lite annen informasjon om hekkebiologien er tilgjengelig.^[2]

Inndeling

Inndelingen følger AviList v2025.^[3] Norske populærnavn på artene følger Artsdatabanken.^[4]^[5] Eventuelle norske navn i parentes er uoffisielle.

Treliste

Gruiformes, tranefugler
- Rallidae, riksefamilien
  - Porphyrio, 8 arter
    - P. alleni, afrikapurpurhøne (monotypisk)
    - P. martinica, amerikapurpurhøne (monotypisk)
    - P. flavirostris, blekpurpurhøne (monotypisk)
    - †P. paepae, marquesaspurpurhøne (monotypisk, utdødd)
    - P. porphyrio, blåsultanhøne
    - P. hochstetteri, sørtakahe (monotypisk)
    - †P. albus, hvittakahe (monotypisk, utdødd)
    - †P. mantelli, nordtakahe (monotypisk, utdødd)

Referanser

1 2 BirdLife International. 2016. Porphyrio flavirostris. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22692848A93371738. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22692848A93371738.en. Accessed on 14 August 2025.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Taylor, B. and G. M. Kirwan (2020). Azure Gallinule (Porphyrio flavirostris), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.azugal1.01
↑ AviList Core Team. 2025. AviList: The Global Avian Checklist, v2025. https://doi.org/10.2173/avilist.v2025
↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php