Blåmenn
Blåmann (flertall: blåmenn), eller på norrønt blámaðr, var de gamle nordboernes navn på folk med mørk hud, hovedsakelig nordafrikanere. Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Blá kunne tidligere bety blå, mørkblå og svart.[1]
«Blåmann» og annet[rediger | rediger kilde]
- Den danske barnebokforfatteren og billedkunstneren Egon Mathiesen gav ut den banebrytende enkle bildeboka Blå mand – en remse til vrøvle og glæde i 1956. Hovedpersonen i boka er nettopp en mørk mann.
- Blåmann (sang) eller Leitande etter Blåmann er en barnesang skrevet av Aasmund Olavsson Vinje i 1860 og seinere tonesatt av Anne Haavie. Geitebukken i diktet er gjengitt på kommunevåpenet til Vinje og har gitt navn til folkemusikkgruppa Blåmann Blåmann og Blåmann barnebokklubb. Blåmann! Blåmann! er også et musikkalbum innspilt med Jan Erik Vold og Chet Baker i 1988, mens Blåmann Blåmann (album) er et album med Odd Nordstoga fra 2001. Blåmann er en roman av Jens Bjørneboe, utgitt i 1959. Nils og Blåmann er en tegneserie skapt av Sigurd Winsnes og Ivar Mauritz-Hansen i 1927. Den ble laget fram til 1967.
- Store Blåmann er et 1044 meter høyt fjell på Kvaløya i Troms.[2]
- Blå menn, originaltittel Blå mænd, er en dansk filmkomedie fra 2008 regissert av Rasmus Heide.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Høyland, S. «Soga om Eirik Raude - undervisningsopplegg». Hå kulturhistorie. Hå kommune. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 17. oktober 2015.
- ^ «Blåmann». The Kalvøya Archives. A climbing guide to Kvaløya. 11. mai 2007. Arkivert fra originalen 28. januar 2012. Besøkt 17. oktober 2015.