Hopp til innhold

Blåheggslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blåheggslekta
Nomenklatur
Amelanchier
Medik.
Populærnavn
blåheggslekta,
søtmispel
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
UnderfamilieAmygdaloideae
Økologi
Antall arter: ca. 25
Habitat: åpen skog og andre solrike steder
Utbredelse: Nord-Amerika, Øst-Asia, Europa, middelhavsområdet
Inndelt i

Blåheggslekta (Amelanchier) er en slekt med løvfellende busker og små trær i rosefamilien. De er populære hageplanter, men forvilles lett og kan opptre som invaderende arter. På norsk ble slekta tidligere kalt søtmispel, og de vanlige dyrkede artene omtales i litteraturen med minst to forskjellige norske navn.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

De blir 2–25 m høye og danner ofte tette buskas. Stammene er opprette med som regel grå bark. Torner forekommer aldri, og unge skudd kan være hårete eller glatte. Bladene sitter spredt, er hele, elliptiske til eggrunde og har tannet bladrand. Akselbladene faller tidlig av. Høstfargen er ofte vakker. De tvekjønnede blomstene sitter i klaser. Det er fem hvite, ofte smale, kronblad, fem grifler og mange pollenbærere. Frukten er en kjernefrukt der begerbladene sitter igjen. Kjernehuset er lite utviklet, så frukten minner om et bær.[1][2]

Økologi og utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Alle artene er lyskrevende, og de forekommer helst tidlig i den økologiske suksesjonen. Typiske voksesteder er åpen skog, steinete steder og vannkanter. Fruktene er ettertraktet av fugler og andre dyr. Antall arter oppgis til mellom 6 og 33 i ulike publikasjoner. Artene er vanskelige å skille fra hverandre ettersom de morfologiske karakterene er variable. Systematikken kompliseres ved at apomiksis og hybridisering er vanlig.[3]

De aller fleste artene hører hjemme i Nord-Amerika, og nordlige USA og sørlige Canada har det største mangfoldet. Det er to arter i Øst-Asia. Prydblåhegg (A. ovalis) vokser i Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia, mens Amelanchier parviflora kun forekommer i Hellas og Tyrkia. Fem arter med amerikansk opprinnelse er naturalisert i Europa. Kanadablåhegg (A. lamarckii) dyrkes og finnes forvillet i Europa. Den er en hybrid mellom to nordamerikanske arter, men finnes ikke naturlig i Nord-Amerika.[1][3][4][5]

Bruk i hager

[rediger | rediger kilde]

Artene i blåheggslekta er populære hageplanter ettersom de har store mengder hvite blomster om våren og blad med vakre høstfarger. Det hender også at de blir dyrket for fruktens skyld, spesielt taggblåhegg. De fire vanligste artene i Norge er[6][7]

  • taggblåhegg (bærsøtmispel, heggmispel, A. alnifolia) som blir 2–4 meter høy med gul høstfarge
  • glattblåhegg (glattsøtmispel, A. laevis) som blir 6–9 meter høy med rød til mørk lilla høstfarger
  • blåhegg (junisøtmispel, A. spicata) som blir 3–4 meter høy med gule og røde høstfarger
  • kanadablåhegg (lamarksøtmispel, A. lamarckii) som blir 6–8 meter høy med purpursvarte frukter i lange klaser

Invaderende arter

[rediger | rediger kilde]

Fruktene til artene i blåheggslekta er ettertraktet av fugler, og de kan derfor spre seg hurtig og langt. Når de etablerer seg i naturen, kan de fortrenge stedegne busker, skape busksjikt der de ikke finnes naturlig og forstyrre balansen mellom busker med frukt og fruktetende fugler. Artsdatabanken har vurdert invasjonspotensialet til de fire artene som er funnet forvillet i Norge.

  • taggblåhegg – svært høy risiko[8]
  • kanadablåhegg – svært høy risiko[9]
  • prydblåhegg – ingen kjent risiko[10]
  • blåhegg – svært høy risiko[11]

Artene med status svært høy risiko skårer fire poeng av fire i «invasjon», det vil si artens spredningsevne, og tre poeng av fire i «effekt», det vil si artens effekt på økosystemer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Amelanchier». Flora of North America. Besøkt 30. august 2017. 
  2. ^ «Häggmisplar». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 30. august 2017. 
  3. ^ a b «Amelanchier». University of Maine. Arkivert fra originalen 13. august 2020. Besøkt 30. august 2017. 
  4. ^ «Amelanchier». Flora of China. Besøkt 30. august 2017. 
  5. ^ A. Kurtto (2009). «Amelanchier». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 30. august 2017. 
  6. ^ «Søtmispel». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 30. august 2017. 
  7. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 122–123. ISBN 82-504-2454-9. 
  8. ^ «Amelanchier alnifolia taggblåhegg». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017. 
  9. ^ «Amelanchier lamarckii kanadablåhegg». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017. 
  10. ^ «Amelanchier ovalis prydblåhegg». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 30. august 2017. 
  11. ^ «Amelanchier spicata blåhegg». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 30. august 2017. Besøkt 30. august 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]