Bjarne Erlingsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Erlingsson
Født13. århundreRediger på Wikidata
Død7. juli 1313Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Beskjeftigelse LehnsmannRediger på Wikidata
Far Erling IvarssonRediger på Wikidata
Søsken Vidkun ErlingssonRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Våpenskjoldet til Bjarne Erlingsson med en griff på et drikkehorn i Nationalmuseet i København. Det kan være laget i Norge. Foto: Arne Kvitrud, 2011.

Bjarne Erlingsson (født ca. 1250 eller noe tidligere[1], død 7. juli 1313)[2] var en rik og innflytelsesrik lendmann og baron i Norge. Han eide Bjarkøygodset og Giskegodset.

Familien[rediger | rediger kilde]

Bjarne Erlingsson var etterkommer etter Tore Hund.[trenger referanse]

Faren var lendmannen Erling Ivarsson (nevnt 1263), moren er ukjent. Han var gift med Margrete Nikolasdatter (død senest 1307), som var datter av godseier og lendmann Nikolas Petersson (død 1265).[3]

Han ble eier av Giskegodset i 130 da han giftet seg med Margreta Nikolasdatter. På denne måten ble han den rikeste mannen i landet.[4]

Bjarne Erlingsson brukte griffen som sitt våpenmerke.

Politikeren[rediger | rediger kilde]

Han var en av formynderne for den mindreårige kong Eirik II Magnusson etter at kong Magnus Lagabøte døde.[5] Bjarne Erlingsson var en del av riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson (fra 1299), og ble brukt i flere viktige diplomatiske sendeferder, særlig til Skottland.[6]

I 1280-årene var Bjarne førende i den antikirkelige politikken, og ledet kampen mot geistligheten.[7] Erkebiskop Jørund i Nidaros lyste i 1291 Bjarne Erlingsson og Andres Plytt i bann fordi de[8]

  • kalte tilbake erkebiskopens rett til å lage egne mynter,
  • erklærte Våganboka for ugyldig,
  • sa at kongen ikke ville ha mer enn en lov i landet (Magnus Lagabøtes landslov),
  • at bare kristenretten fra erkebiskop Sigurds og kong Håkons dager skulle gjelde,
  • forbød nye tiender, særlig båttiende, kyrleietiende, seltiende og skreitiende,
  • krevde at kongens lagmann skulle dømme i kristenrettssaker, at kirken kunne skulle holde noen i forvaring, og at det ikke skulle være proster i retten,
  • ga bøter til prester.
  • bestemte at ingen bønder skulle gi kirken salt og voks til barnedåp.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helle, Knut. (2016, 1. august). Bjarne Erlingsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Bjarne_Erlingsson.
  2. ^ Helle, Knut. (2016, 1. august). Bjarne Erlingsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Bjarne_Erlingsson.
  3. ^ Helle, Knut. (2016, 1. august). Bjarne Erlingsson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://nbl.snl.no/Bjarne_Erlingsson.
  4. ^ Hellandsjø, Karin. (2016, 3. juni). Bjarne Erlingsson Av Giske Og Bjarkøy. I Store norske leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://snl.no/Bjarne_Erlingsson_av_Giske_og_Bjark%C3%B8y.
  5. ^ Hellandsjø, Karin. (2016, 3. juni). Bjarne Erlingsson Av Giske Og Bjarkøy. I Store norske leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://snl.no/Bjarne_Erlingsson_av_Giske_og_Bjark%C3%B8y.
  6. ^ Hellandsjø, Karin. (2016, 3. juni). Bjarne Erlingsson Av Giske Og Bjarkøy. I Store norske leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://snl.no/Bjarne_Erlingsson_av_Giske_og_Bjark%C3%B8y.
  7. ^ Hellandsjø, Karin. (2016, 3. juni). Bjarne Erlingsson Av Giske Og Bjarkøy. I Store norske leksikon. Hentet 21. oktober 2016 fra https://snl.no/Bjarne_Erlingsson_av_Giske_og_Bjark%C3%B8y.
  8. ^ Regesta Norvegica, bind 2, nr. 626 - [1].