Bjarne Eia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Eia
Født23. mars 1923
Død23. juli 2000 (77 år)
Beskjeftigelse Politiker
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Deltagermedaljen, Krigsmedaljen

Bjarne Eia (født 23. mars 1923 i Våle, død 23. juli 2000) var en norsk offiser i Sjøforsvaret og politiker for Høyre. Eia var fra 1961 til 1973 vararepresentant for VestfoldStortinget.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Eia gikk i 1939 til sjøs og var på MS «Tercero» i Buenos Aires da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Etter å ha vært i flyvåpenet og Little Norway i Canada etterfulgt av tjeneste på Island, begynte Eia på sjøkrigsskolen i Storbritannia.[1]

Etter å ha tatt Royal Naval College tjenestegjorde han i britiske Royal Navy og det norske Sjøforsvaret.[2] Han tjenestegjorde på «St. Albans» og HMS «Mutine», som eskorterte allierte atlanterhavskonvoier.[3]

Senere deltok han i landgangene i Italia og Frankrike.[1] I januar 1944 tjenestegjorde han på en britisk minesveiper som ble deltok i forberedelsene til Operasjon Shingle i Italia.[4]

Eia gjorde seg fortjent til en rekke krigsutmerkelser.

Tjeneste i Sjøforsvaret[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble han sjøoffiser og tjenestegjorde deretter som offiser og sjef på Sjøforsvarets fartøyer.

I årene 1956 til 1959 arbeidet han i Etiopia,[2] der norsk ekspertise var engasjert for å bygge opp landets sjøforsvar.

Eia var fra 1962 til 1965 inspektør for torpedokanonbåtene. Han tok utdanning i elektronikk, økonomi og folkerett og gikk i 1965 på Forsvarets høgskole. Eia tjenestegjorde i admiralstaben fra 1969 til 1972 og var deretter i Forsvarets overkommando. Eia blei 1972 forfremmet til kommandør. I 1977 ble han forsvarsattaché i London og Dublin, en postering han hadde til 1980.[2]

Han gikk da til Statsministerens kontor der han arbeidet med informasjonsberedskap. Eia avsluttet sin karriere som fylkesberedskapsleder for Vestfold fra 1982 til 1990,[5] da han gikk av med pensjon.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Eia var aktiv i politikken for Høyre på lokal-, fylkes- og landsplan. Han var medlem av Laksevåg kommunestyre i årene 1963 til 1965 og av Horten kommunestyre fra 1967 til 1969. Eia var formann i Horten Høyre 1967 til 1969 og i samme periode medlem av styret i Vestfold Høyre. Fra 1967 til 1969 var han fylkestingsrepresentant i Vestfold. I stortingsperiodene 1961 til 1965, 1965 til 1969 og 1969 til 1973 var Eia vararepresentant på Stortinget for Vestfold fylke.[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Eia dekorert med Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han dekorert med Atlantic Star med spenne, 1939–1945 Star, Italy Star og Defence Medal. Han ble senere tildelt Forsvarsmedaljen med tre stjerner og Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje. Eia ble utnevnt til kommandør av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden.[5]

Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt
Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt
Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt
Krigsmedaljen Deltakermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje Forsvarsmedaljen med tre stjerner Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje 1939–1945 Star
Atlantic Star med spenne Italy Star Defence Medal Keiser Menelik IIs orden (kommandør)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nekrolog, Aftenposten, morgennummeret 3. august 2000, s. 13.
  2. ^ a b c «Bjarne Eia 70 år 23. mars», NTBtekst, 3. mars 1993.
  3. ^ Nekrolog av Kjell-Birger Olsen, Aftenposten, morgennummeret 3. august 2000, s. 13.
  4. ^ «Den blodige våren», A-magasinet, 12. mai 1984, s. 24.
  5. ^ a b c «Eia, Bjarne (1923-2000)», Stortinget.

Kilder[rediger | rediger kilde]