Bjarne Eia
| Bjarne Eia | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mars 1923 | ||
| Død | 23. juli 2000 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Krigsmedaljen | ||
Bjarne Eia (født 23. mars 1923 i Våle, død 23. juli 2000) var en norsk offiser i Sjøforsvaret og politiker for Høyre. Eia var fra 1961 til 1973 vararepresentant for Vestfold på Stortinget.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Eia gikk i 1939 til sjøs og var på MS «Tercero» i Buenos Aires da Tyskland angrep Norge 9. april 1940. Etter å ha vært i flyvåpenet og Little Norway i Canada etterfulgt av tjeneste på Island, begynte Eia på sjøkrigsskolen i Storbritannia.[1]
Etter å ha tatt Royal Naval College tjenestegjorde han i britiske Royal Navy og det norske Sjøforsvaret.[2] Han tjenestegjorde på «St. Albans» og HMS «Mutine», som eskorterte allierte atlanterhavskonvoier.[3]
Senere deltok han i landgangene i Italia og Frankrike.[1] I januar 1944 tjenestegjorde han på en britisk minesveiper som ble deltok i forberedelsene til Operasjon Shingle i Italia.[4]
Eia gjorde seg fortjent til en rekke krigsutmerkelser.
Tjeneste i Sjøforsvaret[rediger | rediger kilde]
I 1945 ble han sjøoffiser og tjenestegjorde deretter som offiser og sjef på Sjøforsvarets fartøyer.
I årene 1956 til 1959 arbeidet han i Etiopia,[2] der norsk ekspertise var engasjert for å bygge opp landets sjøforsvar.
Eia var fra 1962 til 1965 inspektør for torpedokanonbåtene. Han tok utdanning i elektronikk, økonomi og folkerett og gikk i 1965 på Forsvarets høgskole. Eia tjenestegjorde i admiralstaben fra 1969 til 1972 og var deretter i Forsvarets overkommando. Eia blei 1972 forfremmet til kommandør. I 1977 ble han forsvarsattaché i London og Dublin, en postering han hadde til 1980.[2]
Han gikk da til Statsministerens kontor der han arbeidet med informasjonsberedskap. Eia avsluttet sin karriere som fylkesberedskapsleder for Vestfold fra 1982 til 1990,[5] da han gikk av med pensjon.
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Eia var aktiv i politikken for Høyre på lokal-, fylkes- og landsplan. Han var medlem av Laksevåg kommunestyre i årene 1963 til 1965 og av Horten kommunestyre fra 1967 til 1969. Eia var formann i Horten Høyre 1967 til 1969 og i samme periode medlem av styret i Vestfold Høyre. Fra 1967 til 1969 var han fylkestingsrepresentant i Vestfold. I stortingsperiodene 1961 til 1965, 1965 til 1969 og 1969 til 1973 var Eia vararepresentant på Stortinget for Vestfold fylke.[5]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For sin krigsinnsats ble Eia dekorert med Krigsmedaljen, Deltakermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Av britene ble han dekorert med Atlantic Star med spenne, 1939–1945 Star, Italy Star og Defence Medal. Han ble senere tildelt Forsvarsmedaljen med tre stjerner og Sjøforsvarets vernedyktighetsmedalje.[a] Eia ble utnevnt til kommandør av den etiopiske Keiser Menelik IIs orden.[5]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Ikke kjent om vernedyktighetsmedaljen ble tildelt med stjerner, noe han var kvalifisert for.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Nekrolog, Aftenposten, morgennummeret 3. august 2000, s. 13.
- ^ a b c «Bjarne Eia 70 år 23. mars», NTBtekst, 3. mars 1993.
- ^ Nekrolog av Kjell-Birger Olsen, Aftenposten, morgennummeret 3. august 2000, s. 13.
- ^ «Den blodige våren», A-magasinet, 12. mai 1984, s. 24.
- ^ a b c «Eia, Bjarne (1923-2000)», Stortinget.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Bjarne Eia hos Stortinget