Bjørnen Paddington

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paddington stasjon, hvor Paddington angivelig møtte familien Brun første gang, finnes det både en statue av ham, og flere souvenirkiosker.
Statuen av ham ble avduket i 2000. Den er laget av Marcus Cornish.

Bjørnen Paddington (Paddington bear) er hovedpersonen i en serie barnebøker av den engelske forfatteren Michael Bond[1] (1926-2017[2]). Den første av bøkene var En bjørn ved navn Paddington (A Bear called Paddington) i 1958.

Personer og miljø[rediger | rediger kilde]

Paddington er en hjemløs bjørn fra «det tjukkeste Peru», som blir oppdaget av familien Brun (Brown) på Paddington jernbanestasjon - derav navnet. Familien består av herr og fru Brun, barna Judy og Jonathan - som går på kostskole, og hushjelpen fru Fuglesang (Mrs Bird). Herr Brun arbeider i bank i City. Familien bor i Windsorhagene 32 (32 Windsor Gardens), en sidegate til Harrow Road i bydelen Notting Hill. I tillegg til familien opptrer den gretne naboen herr Curry, og Paddingtons venn, antikvitetshandleren herr Gruber.

Handlingen er lagt til et middelklassemiljø i 1950-årenes London. Flere av elementene i boka er basert på erfaringer forfatteren gjorde under og etter krigen: den hjemløse og foreldreløse bjørnen med lapp rundt halsen («Vær snill og ta vare på denne bjørnen!») minnet om de mange barna som ble evakuert fra London - ofte med jernbanen, mens Fru Fuglesang er en «husholderske» av et type som var vanlig i etterkrigsårene: krigsenker som tok huspost hos slektninger for å få et sted å bo.[3]

Paddington beskrives som selvstendig, oppfinnsom og høflig[4], men er også vimsete, klønete og uheldig, til tross for sine gode intensjoner.

Bøkene[rediger | rediger kilde]

Bond skrev i alt tretten kapittelbøker om Paddington. Elleve av disse ble utgitt fra 1958 til 1979, og de to siste i 2008 og 2012.[5] Hvert av kapitlene i disse bøkene er frittstående fortellinger.

Fra 1972 har det også blitt utgitt billedbøker for yngre barn, med utgangspunkt i de originale kapittelfortellingene.

Flere illustratører har bidratt til bøkene. Peggy Fortnum illustrerte de første kapittelbøkene, mens fire ulike illustratører har jobbet med ulike billedbokserier: Fred Banbery fra 1972, David McKee fra 1980, John Lobban fra 1992 og R.W. Alley fra 1997.[6]

Etter bøkene[rediger | rediger kilde]

Det er laget tre tv-serier om Paddington, i 1976, 1989 og 1997. En animasjonsfilm for kino er berammet i 2014.

En statue av Paddington ble avduket på jernbanestasjonen i 2000. Paddington har blitt avbildet på britiske frimerker i 1994 og 2006. På femtiårsdagen for bokutgivelsen, 13. oktober 2008, var Paddington avbildet i Google-logoen.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ How it all started Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine..
  2. ^ «Skaperen av «Paddington» er død». VG (norsk). Besøkt 28. juni 2017. 
  3. ^ «Michael Bond forteller», i brosjyren Paddington fyller 50!, utgitt av Libretto forlag, 2008.
  4. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  5. ^ paddingtonbear.com: The Novels[død lenke]
  6. ^ paddingtonbear.com: Picture Books[død lenke]
  7. ^ Paddington image at google

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]