Bjørn på Håga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hågahaugen, også kalt for Kong Bjørns haug, i nærheten av det stedet der Björn på Håga skal ha hatt sitt kongesete.

Bjørn på Håga var i henhold til Hervors saga sønn av Erik Bjørnsson og var en hersker i Svitjod sammen med sin bror Anund Uppsale en gang på 800-tallet.

Den historiske eksistensen av denne sagnkongen har blitt styrket av Rimbert, erkebiskop av Hamburg-Bremen, som forteller at kong Bjørn regjerte sammen med sin bror Anund (Anoundus) og ble etterfulgt av en kong Erik, noe som tilsvarende hva som nevnes i Hervarar saga. Foranledningen til at Rimbert forteller om Bjørn er at denne hadde bedt keiser Ludvig den fromme sende kristne misjonærer til Birka. Keiseren svarte ham ved å sende Ansgar i år 829. Bjørn tok imot Ansgar ved sitt hoff på Adelsö og ga ham tillatelse til å grunnlegge en kristen menighet.[1]

Bjørn skal ha fått tilnavnet «på Håga» ettersom hans hall lå ved siden av den store, allerede da fornaldergravhaugen Hågahaugen på Adelsö. Herfra kunne han kontrollere den nye handelsbyen og kaupangen Birka. Hans bror Anund Uppsale skal likeledes ha fått sitt tilnavn på grunn av han holdt til i kultsenteret Uppsala.

Snorre Sturlason siterer flere skaldekvad som ble diktet av Brage Boddasson. Brage skal ha vært hirdskald hos Bjørn på Håga, noe som også nevnes av Hervarar saga. Bjørns hirdskald skal være den første skald som er kjent ved navn, og han skal ha kvedet Ragnarsdråpa til minne om Bjørns forfar Ragnar Lodbrok.

Bjørn på Håga og Anund Uppsale blir også nevnt av Adam av Bremen som forteller at Bjørn og Anund etterfulgte en kong Olav. Hervarar saga nevner dog bare at Erik Anundsson som var far til Bjørn Eriksson og farfar til Erik Seiersæl og Olav Bjørnsson II. Før man slår fast at disse kildene motsier hverandre bør man spørre seg om sveaene sluttet med samkonge med Bjørn på Håga og Erik Seiersæl, eller om alle detaljer omkring sveaenes opplegg med samkonge ikke nevnes i de knappe kildene som har overlevd.

Referanser[rediger | rediger kilde]