Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket hverandre
Bjørkene på gravene til de to som hadde elsket hverandre er en del av den samiske folkediktningen. Det er fortalt av Isak Isaksen Eira 1921.
Motivet i sagnet er at en pike og en gutt elsker hverandre fra de er barn, men kan ikke få hverandre. De dør derfor sammen, selvmord. De blir begravd på hver sin side av kirka. Etter 1 år vokser det opp to bjørker som vokser sammen over kirka. Faren til gutten hogger ned bjørkene, men hogger seg selv i foten, og dør siden. 1 år senere vokser de opp på ny, og det blir slik.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.