Birkenes Bygdemuseum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Birkenes Bygdemuseum er et lokalmuseum på Tveide i Birkenes kommune i Aust-Agder fylke. Museet ble opprettet i 1987, og har et friluftsmuseum på gården Grasham og Myhre torvstrøfabrik et annet sted på Tveide, samt fløterhytte og bomfestehus på Flaksvann. Fra 2009 til 2013 var museet en del av Aust-Agder kulturhistoriske senter.

Tanken på et bygdemuseum[rediger | rediger kilde]

Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum blei oppretta i 1987. Det begynte med et initiativ fra Birkenes Historielag. I kommunens generalplan fra 1976 står det: «Slik situasjonen må forventes å bli, i hvert fall i Birkelandsområdet, med stor tilflytting og forholdsvis stadig færre mennesker som har sine røtter i Birkenes, vil et viktig opplysningsarbeid bli å utbre kunnskapene om den lokale kulturarven. En støtte i dette arbeidet ville det være å få bevart minst et ikke alt for avsides liggende gårdsanlegg. Bortsett fra den kulturhistoriske og antikvariske verdi som et slikt anlegg måtte ha, kunne det også danne basis for opplysningsvirksomhet. Det vil sannsynligvis også være behov for et sted å samle gjenstander av kulturhistorisk verdi. En slik samling kunne meget vel kombineres med bevaring av et gårdsanlegg.»

Tobiases jorde eller Tveide?[rediger | rediger kilde]

Tveide blei allerede i 1976 nevnt som et aktuelt sted, og i 1982 mottok kommunen flere gamle tømra bygninger fra samleren Knut K. Rislå, og spørsmålet om stedsvalg for et bygdemuseum blei igjen aktualisert. Det ene alternativet var Tobiases jorde, og det andre var kommunens eiendom Grasham på Tveide. Etter ei offisiell høringsrunde uttalte fylkeskonservatoren at Tobiases jorde var uegna, men at Grasham var et godt alternativ. Historielaget forkasta også Tobiases jorde, og uttalte om Grasham: «Etter styets meining er Tveidebygda i sin helhet et stort og fint bygdemiljø med en naturlig plass til et bygdetun.» To styremedlemmer mente bygdemuseet burde ligge nærmere skolen og fremma forslag om eiendommen Bjørklund, et småbruk i bunnen av skolebakken langs Møllebekken. Forlaget fikk støtte fra fem av styremedlemmene, mens et mindretall på to holdt på Tveide som det beste alternativet. Eiendommen Bjørklund var imidlertid ikke til salgs. På Grasham var kommunen eier, her var gamle bygninger, kulturminner, dokumentert historie, et mangfold av landskapstyper og ikke minst - her var god plass.

En god start i 1987[rediger | rediger kilde]

Høsten 1984 satte kommunen ned et arbeidsutvalg, kalt «Prosjektgruppa for Tveide bygdetun», som besto av: Martin Birkeland (leder, kulturstyret), Vidar Haslum (sekretær, historielaget), Arnfinn Lindstøl (kulturstyret), Kari Helene Hansen (kulturstyret) og Yngvar Røstad (historielaget). Berit Eide Johnsen blei ansatt som kultursekretær i kommunen og gikk snart inn i prosjektgruppa som sekretær. I november 1985 vedtok kommunestyret: «Kulturstyret bes forberede dannelse av en stiftelse kalt Birkenes bygdemuseum i samarbeid med interesserte lag og foreninger». I november 1986 ga kommunestyret tilsagn om å overdra følgende eiendommer vederlagsfritt til stiftelsen når den var oppretta: 117 daa av kommunens eiendom på Tveide, gaven fra Knut K. Rislå og bomfestehuset ved Flaksvatn. I tillegg ga kommunen 53.300 kr, historielaget ga 26.010 kr som var overskuddet fra Åsmund Knutson si bok ”Krigsåra 1940-1945 i Birkenes”, og Birkenes Sparebank ga 125.000 kr i anledning sitt 125-årsjubileum i 1984, et beløp som ved stiftelsen var økt til 164.296 kr; en samla grunnkapital på 243.606 kr.

Tirsdag 17. februar 1987 blei det holdt konstituerende møte med etablering av Stiftelsen Birkenes bygdemuseum. Det første styret bestod av: Martin Birkeland (formann), Einar Ytrehus (skolestyret), Yngvar Røstad (historielaget), Torhild Kylland (bondekvinnelaget), Kristian Flaa (ungdomslaget) og Astrid Marie Tømmerås (krydderklubben Allehånde). Fylkesmannen godkjente stiftelsen og bygdemusèet på Grasham fikk gårdsnummer 91 og bruksnummer 47. Stiftelsens vedtektsfesta formål var å tilføre musèet bygninger, gjenstander og tradisjonsmateriale, samarbeide med skoler og foreninger i bygda, samt drive utleie av lokaler til møter og utstillinger.

Et knutepunkt[rediger | rediger kilde]

Tveide kan ifølge boka Norske Gaardnavne av Oluf Rygh bety «en utskilt part» og er antakelig gått ut fra et større bruk på Birkeland. Det kan også bety en rydning i skogen. Gården er nevnt i skriftlige kilder («Diplomatariet») i 1347 da en del av den var kirkegods under Stavanger domkirke.

Gravfunn fra jernalderen på bruk nummer 3 langs den gamle ferdselsveien til Birkeland kan tyde på enda eldre bosetting. I jordbøker og skattelister fra 1600-tallet er Tuede delt i to sjølstendige gårder; Øvre og Nedre Tveide. Den gang var Tveide et knutepunkt siden kongeveien gikk over Tveideråsen, en vei som fra 1805 blei kalt den Vestlandske hovedvei. Det var tidligere postgård, lensmannsgård og gjestgiveri på Tveide. På slutten av 1600-tallet satt Laurits Nielsen med det som i dag er museumsgården, og Bent Olufsen med Røstadgården eller Bent-bruket som det tidligere kaltes. I 1869 var det utskifting med kartlegging av innmarka på de to gårdene på Øvre Tveide. Den gang var det setehus, uthus med fjøs, stall og låve, stolpehus, vedskjul, sommerfjøs og badstu på gården.

Familien Knudsen kjøper[rediger | rediger kilde]

På 1870-tallet gikk gården ut av den gamle slekta og etter fleire handler blei den kjøpt for 9500 kr i 1896 av skipsreder og havnefogd Carl Knudsen og kone Gitta, f. Heldal i Lillesand. Det var han som kalte gården Grasham, som ifølge engelsk navnetradisjon betyr et grønt innhegna område. Et navn som er kjent fra skriftlige kilder i 1194, mens formen Gresham er mer vanlig bl.a som navnet på et kirkesogn i Norfolk, England. Gården Grasham var den gang en eiendom på nesten 2000 daa med mye verdifull skog. Familien bosatte seg ikke på gården, men tok ut tømmer og brukte den som landsted fram til 1930 da dattera, telegrafistinde Thyra Mercedes Knudsen (1885-1963) flytta inn og bodde der fram til 1955. Brødrene Ove og Waldemar bodde også på gården i perioder. Maren Stoveland var tjenestepige og Sigurd Dahl (1913-2008) var forpakter i mange år.

Testamentarisk gave[rediger | rediger kilde]

Da Mercedes Knudsen døde i 1963 hadde ho i testamentet gitt forkjøpsrett til Birkenes kommune som kjøpte gården etter takst for 225.000 kr i 1965, og de leide i mange år ut setehuset. Da Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum fikk overdradd en mindre del av gården i 1987 besto gårdstunet på Grasham av det gamle setehuset, forpakterboligen og en nyere garasje. Siden har det blitt flytta til andre bygninger for å gjenskape et tradisjonelt gårdsbruk typisk for Birkenes. Hensikten er å vise eldre tiders byggeskikk og levemåte. Setehuset er anslått til å være bygd omkring 1800, men det er ikke skriftlig dokumentasjon på huset før i 1867 ved en offentlig branntakst. Forpakterboligen var opprinnelig et gammelt stolpehus som blei gjort om til bryggerhus, og som igjen blei flytta fra østsida til vestsida av veien og bygd om til bolighus av Georg Flå og Kristian Birkeland i 1933. Under krigen bodde sogneprest Carl Fredrik Wisløff der med sin familie da tyskerne tok prestegården. Gårdens mangeårige forpakter, Sigurd Dahl flytta inn i forpakterboligen med kone og datter i 1952 og bodde der til han kom på sjukeheimen i 2005.

Stolpehuset var den første bygningen som blei flytta til Grasham. Det er fra Monen på Birkenes og kom fra samlinga til Knut K. Rislå i 1989. Det opprinnelige uthuset på gården var ifølge branntaksten delvis nybygd i 1867, men blei revet av kommunen i 1980. I 1989 blei det flytta et stokkebygd uthus datert til 1844 fra Nedre Tjønntveit som er satt opp i perioden 1990-1992, litt lenger øst enn det gamle uthuset. I tilbygget av reisverk er det satt inn ei hestevandring fra Øvre Holte på Håbbeslandsheia. Et gammelt kvernhus fra Lunden blei satt opp på gamle holdstein i Savebekken i 1992, og kvernsteina kom fra Ås på Svalandsheia. Åsulv Stovelands snekkerverksted fra 1900 blei flytta på lastebil til Grasham. Smia er flytta fra gården Ås, og melkebua kom fra Nesset. Mekanisk verksted blei bygd som en kopi av et typisk verksted fra før krigen, med komplett innhold av verktøy og maskiner fra et nedlagt verksted i Risør. Verkstedet blei også bygd for å huse Svalandsruta fra 1946 som blei restaurert på 1990-tallet, traktorer og andre maskiner som er under restaurering. Seinere er det bygd på en brannstasjon inspirert av den gamle brannstasjonen i Fritun.

Torvstrøfabrikken[rediger | rediger kilde]

A/S Myhre Torvstrøfabrikk kom i gang i 1896, samme år som Lillesand-Flaksvandsbanen åpna, og samtidig med at Carl Knudsen kjøpte Grasham. Det var brødrene Per og Tobias Knudsen, som bygde fabrikken. Her var det stor aktivitet i mange år med opptil 18 ansatte i sommerhalvåret. Torva blei spadd ut for hånd og lagt til tørk i stabler på myra før den blei kjørt inn i vogner som gikk på skinner bort til fabrikken og så blei dradd opp en kjerrat med vaier. Inne på fabrikken blei torva revet opp av en maskin og pressa sammen i torvballer som blei frakta med hest og kjerre ut til Tveide stasjon og videre med toget til Lillesand der det blei skipa til Oslo og andre byer som trengte strøtorv til utedoene. Torva blei også brukt til å strø for husdyra, og under krigen blei det tatt ut brenntorv. I 1947 blei fabrikken solgt til Jakob Mo og sønnene Emil og Sverre for 19.000 kr. Etter nedleggelsen av fabrikken i 1957, begynte den å forfalle, og etter en snørik vinter i 1987 raste deler av taket ned. Da satte musèet i gang ei omfattende restaurering av bygning og maskineri. Den gamle lokomobilen blei som ny og kunne fra 1990 igjen drive hele fabrikken. Musèet fikk Aust-Agder fylke sin bygningsvernpris for dette arbeidet. Musèet har en 30-årig leieavtale med Emil Mo som eier torvstrøfabrikken og området rundt.

Flåterminner på Flaksvann[rediger | rediger kilde]

Bygdemusèet eier bomfestehuset på Flaksvann og forvalter flåterhytta like ved. Det var herfra storbommen over Flaksvatn gikk, og deler av den er nå restaurert og lagt på plass. Flåterhytta er også restaurert og det er satt opp informasjonsskilt med kart over området i gammel tid, med sagbruk, kjerrat, togstasjon og skinneganger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Birkeland, Martin (1990): Torvstrøfabrikkmusèet på Tveide. Birkenes Historielag årsskrift nr 9 1990.
  • Birkeland, Martin: Foredrag på årsmøtet i Birkenes Bygdemuseum 20/3 2012.
  • Haslum, Vidar (1993): Arealplan for Museumsområdet på Tveide. Stiftelsen Birkenes bygdemuseum.
  • Haslum, Vidar (2010): Tveide for 140 år siden. BirkenesAvisa 8/12 2010, s. 11.
  • Knutson, Åsmund (1983): Myhre Torvstrøfabrik. Birkenes Historielag årsskrift nr 2 1983.
  • Testamente 1963, Aust-Agder kulturhistoriske senter.

Tveite, Johan. 1969. Birkenes I. Gard og grend, s. 671-692.