Biptest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Biptest – også kalt bleep test, beep test, multi-stage fitness test, pacer test, Leger-test eller 20-m shuttle run test (20mSRT) – ble laget av Luc Leger ved Université de Montréal[1] og publisert i 1983 som «A Maximal Multistage 20m Shuttle Run Test to predict VO2 Max».[klargjør] Biptest kan høres ut som en forkortelse, men det er det ikke. Både beep (US) og bleep (eng) er engelsk og betyr lydsignal, bip, pip.[trenger referanse]

Trenere bruker biptest for å måle utøverens maksimum oksygenopptak (VO2-maks). Testen er spesielt nyttig for utøvere i fotball, håndball, ishockey og tennis.[trenger referanse]

Biptest er en flertrinns kondisjonstest som kan gjennomføres med flere personer samtidig. Testen er enkel å gjennomføre og tar ikke lang tid. Utøveren skal løpe mellom to markeringer på 20 m med økende hastighet innen et gitt lydsignal (bip). Dersom man ikke når markeringen på andre siden innen lydsignalet vil testen bli avsluttet for den enkelte, og antall lydsignal/gjennomført lengde vil bli registrert. Testen kan gjennomføres sammen med andre utøvere, og er hyppig brukt i gymtimer på forskjellige utdanningsnivå. Varigheten på testen er avhengig av utøverens utholdenhetskapasitet, men varer vanligvis mellom 10 og 20 minutter.

Norge[rediger | rediger kilde]

Nedlasting av Biptest: Vær oppmerksom på at amerikanske (beep) bruker 22 yards (20,117 meter). Denne biptesten gir omtrent samme resultater som den man bruker i Norge (20 meter), det blir ikke store forskjellen. Andre lengder kan også brukes, for eksempel 18 meter, og er ofte avhengig av hvor stort areale som er tilgjengelig (husk at testen da må justeres for å ha samme vanskelighetsnivå). Biptest er en måte å måle elevers kondisjon på på skoler, og da deles gjerne elevene inn i en jente- og en guttegruppe, med forskjellige krav til de forskjellige karakterene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]