Biologisk halveringstid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Biologisk halveringstid (også kjent som: biologisk halvliv) er den tiden som går før halvdelen av den resorberte radioaktive nukliden er utskilt av kroppen. Det finnes nuklider med lang fysikalsk, men kort biologisk halveringstid. Av for eksempel tritium med en fysikalsk halveringstid på ca. 4500 dager er allerede halvdelen utskilt av kroppen etter 12 dager. Den biologiske halveringstiden er avhengig av fysiologiske forhold.

Hos beitedyr kan man minke den biologiske halveringstiden for cesium-radionuklider ved fôring med mineralet bentonitt (berlinerblått). Det ble satt i gang slik fôring i enkelte områder etter nedfallet fra Tsjernobyl i 1986.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brøgger, Anton (19. juni 2019). «biologisk halveringstid». Store norske leksikon. Besøkt 19. juni 2020.