Bing Crosby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bing Crosby
Bing
FødtHarry Lillis Crosby
3. mai 1903[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tacoma (Washington, USA)
Død14. okt. 1977[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (74 år)
Alcobendas (Spania)
BeskjeftigelseSkuespiller, sanger, jazzmusiker, manusforfatter, filmskuespiller, radiovert, teaterskuespiller, lyriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGonzaga Preparatory School
Gonzaga University
North Central High School
EktefelleKathryn Crosby (1957–1977)
Dixie Lee (1930–1952)
FarHarry Lowe Crosby[7]
MorCatherine Helen Harrigan[7]
SøskenLarry Crosby
Bob Crosby
Barn
7 oppføringer
Lindsay Crosby
Mary Crosby
Nathaniel Crosby
Phillip Crosby
Dennis Crosby
Harry Crosby
Gary Crosby
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA[8]
GravlagtHoly Cross Cemetery
Utmerkelser
7 oppføringer
Peabody Award
Grammy Lifetime Achievement Award (1962)
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1945) (for: Vandre min vei)
American Music Award of Merit (1974)
World Golf Hall of Fame
Cecil B. DeMille Award (1960)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
PseudonymBing Crosby, Bingsy
SjangerJazz, swing, popmusikk, blues, standardrepertoar, easy listening, vokaljazz, countrymusikk
InstrumentVokal
StemmetypeBassbaryton
Aktive år1926–1977
PlateselskapDecca Records, Columbia Records, Brunswick, RCA Records, RCA Victor, Reprise Records, Capitol Records, Verve Records, United Artists Records
Nettstedhttps://bingcrosby.com/
IMDbIMDb
Notable verk
White Christmas
Signatur
Bing Crosbys signatur
Bing Crosby på Commons
Bing Crosby i 1977
Foto: Allan Warren

Harry Lillis «Bing» Crosby Jr. (født 3. mai 1903 i Tacoma i Washington, brukte datoen 2. mai 1904 gjennom sin karriere, død 14. oktober 1977 i Alcobendas, Madrid i Spania) var en amerikansk sanger og skuespiller. Han var svært populær i 1930- og 1940-årene, og regnes gjerne som musikkhistoriens første popstjerne. Hans karakteristiske, lett innsmigrende syngestil som crooner[9] og plystrer ble stilskapende for neste generasjon populærsangere.

Stemmen beskrives som en rik, myk baryton.[10] Stemmen ble mørkere med alderen og han gikk tildels så dypt som bare bass-sangere kan.[9]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Crosbys største hit er innspillingen fra 1942 av Irving Berlins «White Christmas», en tidløs klassiker som hører til pophistoriens virkelige storselgere. Sangen, som opprinnelig var med i spillefilmen Holiday In, vant Oscar for beste sang. Frem til 1998 da Elton John spilte inn sin sang til prinsesse Dianas minne var singelinnspillingen den mestselgende i verden med over 50 millioner eksemplarer.

Det er en utbredt oppfatning at det er Elvis Presley eller The Beatles som har hatt flest listetoppere i USA, men Crosby har flest av alle. Hele 38 listetoppere klarte han å kapre i løpet av sin 50 år lange karriere som plateartist. Bing Crosby gjorde totalt cirka 1 700 grammofoninnspillinger i løpet av sin karriere. Av dem solgte 22 til gull, som innebærer at de ble solgt i mer enn én million eksemplarer i USA. Hans album Merry Christmas fra 1955 er tidenes mest solgte juleplate.

Crosby vokste opp i Tacoma i staten Washington, sammen med Al Rinker, som, gjennom sin søster, sangeren Mildred Bailey hadde kontakter med orkesterlederen Paul Whiteman. Crosby begynte som trommeslager. Sammen med Whitemans orkester debuterte han i filmen Jazzkongen. Dette var hans store gjennombrudd og deretter var han en ettertraktet artist på scene og i radio. Hans første hitlåt ble "I Surrender Dear".

Crosby hadde fra 1930- til 1950-årene faste radioopptredener, og da TV ble et mer dominerende medium ble han også ettertraktet her. Crosby stilte tidlig krav til radioprodusentene at programmene skulle spilles inn på forhånd, og dette fikk den følge at man ble tvunget til å sette inn ressurser for å utvikle innspillingsteknologien, noe som også kom til å påvirke videoteknologien.

Mindre enn to måneder før han døde, 25. august 1977, holdt Bing Crosby konsert på Momarkedet i Mysen utenfor Oslo. Konserten ble sendt på tv i flere land, og er en av de få konsertfilmene som eksisterer med Crosby. På hans siste utgivelse, konseptplaten "Seasons" (1977), brukes årstidene som metafor for livet. Platen har 12 spor, ett for hver måned i året. "Seasons" ble en svært rørende avskjed fra en av tidenes mest populære, innflytelsesrike og revolusjonerende artister. Crosbys siste tv-opptreden var 11. september 1977. I forbindelse med hans årlige juleshow, fremførte han "Little Drummer Boy/Peace On Earth" sammen med David Bowie. Opptaket ble sendt først etter hans død. Den 4. oktober 1977, ti dager før han døde, befant Crosby seg i Olympic Studios i London. Han spilte inn to sanger, "Now You Has Jazz" og "Sail Away to Norway". Sistnevnte sang hadde verdenspremiere på Momarked-konserten en drøy måned tidligere (da under navnet "Sailing Away to Norway"). Han har fått tre stjerner på Hollywood Walk of Fame for sin innsats innen underholdning innen musikk, film og radio.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Bing var døpt Harry Lillis Crosby, men siden han hadde så store ører i forhold til hodestørrelsen som barn, begynte folk å kalle ham Bingo, etter en langøret karakter i en tegneserie kalt The Bingsville Bugle. Bingo ble etter hvert forkortet til Bing.

Crosby giftet seg i 1930 med Dixie Lee, og sammen fikk de fire barn. Etter hennes død (av brystkreft) traff Crosby Kathryn Grant, og de giftet seg i 1957. Hun var jevngammel med Gary Crosby, hans eldste sønn. De fikk tre barn sammen.

Crosby var en ivrig golfspiller og en av hans golfvenner var Bob Hope. Det var i forbindelse med en golfrunde i Madrid i Spania at Crosby døde som følge av et hjerteinfarkt den 14. oktober 1977.

Det er populært å tro at Crosbys disiplinerte barneoppdraglese førte til at to av hans syv barn, Dennis og Lindsay, begikk selvmord i voksen alder. Eldstesønnen Gary (1931–1994) skrev boken "Going My Own Way" (1983) der Bing Crosby blir skildret som maktsyk, ekstremt disiplinert og ondskapsfull. De gjenlevende Crosby-barna tar i dag avstand fra boken og sier de ikke kjenner igjen sin far i Garys beskrivelser.

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • I 1977 døde både Charlie Chaplin, Bing Crosby og Elvis Presley, som er blant tidenes fremste suksessartister innen kategoriene film, radio og grammofoninnspillinger.[trenger referanse]
  • Plateselskapet Decca (hvis artiststall inkluderer The Rolling Stones og Luciano Pavarotti) ble grunnlagt av Jack Kapp i 1934. Deccas aller første plateartist var Kapps venn, Bing Crosby.
  • Det er blitt hevdet at Crosby var den egentlige oppfinner av flersporsopptak. Etter hans idé ble verdens første flersporsopptaker konstruert, hvis prinsipp ligger til grunn for mesteparten av all moderne musikkinnspilling. Enkelt forklart gjør teknikken det mulig å legge flere lydspor oppå hverandre.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Gullplatene[rediger | rediger kilde]

  1. Sweet Leilani
  2. New San Antonio Rose
  3. White Christmas
  4. Silent Night
  5. Sunday Monday or Always'
  6. Pistol Packin’ Mama (med Andrews Sisters)
  7. Jingle Bells (med Andrews Sisters)
  8. I’ll Be Home for Christmas
  9. Swinging on a Star
  10. Too-Ra-Loo-Ra-Loo-Ra
  11. Don’t Fence Me In (med Andrews Sisters)
  12. I Can’t Begin to Tell You
  13. McNamara’s Band
  14. South America Take It Away (med Andrews Sisters)
  15. Alexander’s Ragtime Band (med Al Jolson)
  16. Whiffenpoof Song
  17. Now Is the Hour (Maori Farewell Song)
  18. Galway Bay
  19. Dear Hearts and Gentle People
  20. Play a Simple Melody (med Gary Crosby)
  21. Sam’s Song (med Gary Crosby)
  22. True Love (med Grace Kelly)

Singler på listetoppene i USA[rediger | rediger kilde]

  • My Blue Heaven
  • Ol' Man River
  • Great Day
  • Three Little Words
  • Out of Nowhere
  • Just One More Chance
  • At Your Command
  • Dinah
  • Please
  • Brother, Can You Spare a Dime?
  • You're Getting To Be a Habit With Me
  • Shadow Waltz
  • Little Dutch Mill
  • Love In Bloom
  • June In January
  • Soon
  • It's Easy To Remember
  • Red Sails In the Sunset
  • Pennies from Heaven
  • Sweet Leilani
  • Too Marvelous for Words
  • The Moon Got In My Eyes
  • Remember Me?
  • Bob White (Whatcha Gonna Swing Tonight?)
  • I've Got a Pocketful of Dreams
  • Alexander's Ragtime Band
  • You Must Have Been a Beautiful Baby
  • Sierra Sue
  • Trade Winds
  • Only Forever
  • White Christmas
  • Moonlight Becomes You
  • Sunday, Monday, or Always
  • San Fernando Valley
  • I Love You
  • I'll Be Seeing You
  • Swinging on a Star
  • A Hot Time in the Town of Berlin
  • Don't Fence Me In
  • It's Been a Long, Long Time
  • I Can't Begin to Tell You
  • Now Is the Hour

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bing-Crosby, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118677411, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 27a14a74fe5d4739838f3df6a5cf4b20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 164571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002017, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b «A Bel Canto Baritone Named Bing Crosby». New York Times. 5. desember 1976. 
  10. ^ By (17. august 2002). «Bing Crosby’s rich voice enchanted all». Baltimore Sun (engelsk). Besøkt 6. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bing_Crosby&oldid=24388131»