Billy Strayhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Billy Strayhorn
Billy Strayhorn, New York, N.Y., between 1946 and 1948 (William P. Gottlieb 08211).jpg
FødtWilliam Thomas Strayhorn
29. november 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dayton
Død31. mai 1967[3]Rediger på Wikidata (51 år)
New York
Beskjeftigelse Pianist, komponist, jazzmusiker, musiker, låtskriver[7]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy Trustees Award (1968)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentPiano
Aktive år1934
Nettstedhttp://www.billystrayhorn.com/biography.htm
IMDbIMDb

Billy Strayhorn (født 29. november 1915 i Dayton i Ohio i USA, død 31. mai 1967 i New York City) var en amerikansk jazzpianist og jazzkomponist som skrev flere jazzstandarder. Billy Strayhorn er mest kjent for sitt fremgangsrike samarbeid gjennom to tiår med Duke Ellington. Blant hans komposisjoner kan fremheves «Chelsea Bridge», «Take the "A" Train» og «Lush Life».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste fra tidlig av opp i Pittsburghs byområde Homewood, i Pennsylvania. Morens familie var inidlertid fra Hillsborough i Nord-Carolina, og hun sendte ham dit for å skjerme ham fra farens periodiske drukkenskapseksesser. Slik ble det til at Billy tilbnragtew mange måneder av barndommen i sine besteforeldres hus i Hillsborough. I et intervju sa han senere at bestemoren var hans primære inflytelse under hans ti første leveår. Det var mens han bodde hos henne at han ble opptatt av musikk.Han spilte hymber på hennes piano, og hørte på hennes platesamling på hennes Victrola grammofonspiller.[8]

Musiker[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1933 skrev han musikk til den senere standardlåten «Lush Life», om det å være oppe om natten på barer og nattklubber, men ikke før i 1948.[9] I 1934 debuterte han som konsertpianist med Griegs pianokonsert i a-moll.[10]

Fra 1939 jobbet han tett med Duke Ellington som prompte ba ham flytte til New York City, i det ham ba ham «Take the A train» for å komme til Ellingtons residens på Manhattan.[11] Strayhorn skrev samme året sin svært kjente[12] «Take the "A" Train», en melodi om det å kjøre med Linje A (New Yorks undergrunnsbane).

Hans «Chelsea Bridge» fra 1941 handler om Chelsea Bridge i London, som han hadde sett på et maleri av den britiske maleren J.M.W. Turner (1775–1851).[13][9] I 1953 laget han «Satin Doll» (norsk: Silkedukke), som var klengenavnet han brukte på mora si Lillian.[14] Komposisjonen «Lotus Blossom» var Ellington's egen favorittlåt av Strayhorn.[15] Billy arrangerte i 1963 «King Fought the Battle of 'Bam», et ordspill på Joshua Fit the Battle of Jericho, tilegnet sin nære venn Martin Luther King (1929–68).[10]

Billy døde av strupekreft og ifølge Yngve Kvistad i VG, overdreven alkoholbruk.[16] Ellington ga ut minneplata «...And His Mother Called Him Bill» i 1967. I 1980 utga Gerry Mulligan Song for Strayhorn. Jazzbatteristen Bob Moses (1948–) skrev Black Orchid i 1982 til minne om Billy. I 2006 hadde Studio Sokrates en serie om Strayhorn.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Billy Strayhorn, biography/Billy-Strayhorn
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13900127f
  4. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Billy Strayhorn, 9992
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  7. ^ 14. mai 2020
  8. ^ Sanford, Mary P. "Strayhorn, William (Billy) Thomas". Dictionary of North Carolina Biography, Vol. 5, 1994, a. 460.
  9. ^ a b Lush Life fra jazzstandards.com.
  10. ^ a b Strayhorn fra pbs.org.
  11. ^ '10 Billy Strayhorn songs you should know' fra jazz.org, sist lest den 29. oktober 2017.
  12. ^ Billy Strayhorn i Store Norske Leksikon.
  13. ^ Chelsea bridge hos jazzstandards.com.
  14. ^ Satin Doll hos jazzstandards.com.
  15. ^ Duke Ellington - Lotus Blossom, Ellington fremfører en melodi i København den 23. januar 1967.
  16. ^ Yngve Kvistad, –og hvem pokker var Billy Strayhorn i VG den 10. april 1997.
  17. ^ Studio Hippokrates fra nrk.no.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]