Billingsgate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Billingsgate
Old Billingsgate Market, 2014
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktCity of London
Admin. grevskapStor-London
Seremon. grevskapStor-London
StatusSted i London
PostnummerEC3
Areal12,07 hektar[1]
Kart
Billingsgate
51°30′34″N 0°05′01″V

Billingsgate er en valgkrets (ward) i City of London, mellom Tower of London og London Bridge. Området omfatter de gamle London-dokkene, særlig Billingsgate Wharf og gatene umiddelbart nord for disse. Denne lille valgkretsen er beliggende på nordbredden av elven Themsen mellom broene London Bridge og Tower Bridge.

Den moderne valgkretsen strekker seg sørover til Themsen, vest til Lovat Lane og Rood Lane, nord til Fenchurch Street og Dunster Court, og øst til Mark Lane og St Dunstan's Hill. Billingsgate er særlig kjent for sitt fiskemarked, som holdt til her helt fra 1000-tallet og fram til 1982, da det flyttet til Isle of Dogs i Øst-London.

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

Dets stedsnavn er avledet fra å være den opprinnelige vannporten i City. En vannport (engelsk: watergate) er befestet port i en bymur som leder direkte ut til elven, som ble benyttet for transport.[2]

Den eldste historiske referanse til Billingsgate er dens vannport til byen Trinovantum, et navn gitt til London i middelalderens legende,[3] som nevnt i Historia regum Britanniae, en hovedsakelig fiktiv historiefortelling av Geoffrey av Monmouth, skrevet rundt 1136. Her fortelles det hvordan Belinus, en legendarisk konge, opprettet Londons første befestede vannport.[4]

Stedsnavnet faktiske opprinnelse er som Blynesgate og Byllynsgate.[5] Dets navn er tilsynelatende avledet fra dets opprinnelse som en vannport ved Themsen hvor varer ble lastet av fra skip. Det ble til Billingsgate Wharf (brygge), som en del av Londons brygger ved nedre Thames Street.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Billingsgate i 1720.

Historikeren John Stow nedtegnet at Billingsgate Market var et generelt marked for korn, kull, jern, vin, salt, keramikk, fisk og ulike andre varer fram til 1500-tallet da nabogatene ble et særskilt fiskemarked.[6] På slutten av 1500-tallet hadde de fleste handelsskip blitt for store for å kunne passere under London Bridge, og Billingsgate, med dens dype, innfelte havn, erstattet Queenhithe, sør for St. Pauls katedral, som den viktigste havnen i City.

Billingsgates fiskemarked ble formelt etablert ved lov i parlamentet i 1699 for å være «et fritt og åpent marked for alle typer fisk overhodet.»[7] Appelsiner, sitroner, og spansk løk ble også avsatt her, ved siden av andre varer som kull og salt. I 1849 ble fiskemarkedet flyttet fra gatene og inn i en egen bygning ved elvebredden. Den ble siden revet en gang rundt 1873 og erstattet av en egen buet markedshall, tegnet av City-arkitekten Horace Jones og bygget av John Mowlem i 1875.[6]

I 1982 ble Billingsgates fiskemarked flyttet til dets nåværende lokalisering i nærheten av Canary Wharf i østlige London. Den opprinnelige markedsbygningen, nå omtalt som Old Billingsgate Market, ble ombygget av arkitekten Richard Rogers som underholdningssted og for kontorplasser.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://statistics.data.gov.uk/doc/statistical-geography/E05009291.
  2. ^ Stokstad, Marilyn (2005): Medieval Castles, Greenwood Publishing Group, s. 175
  3. ^ Trinovantum er avledet fra jernalderens folkestamme trinovantere, en feiltolkning av Geoffrey av Monmouth.
  4. ^ Historia Regum Britanniae, III.ii.
  5. ^ Stavingen ble ikke standardisert før langt senere, jf. Borer (1978).
  6. ^ a b «History of Billingsgate», City of London. Arkivert fra originalen den 22. juni 2007
  7. ^ Cohen, Billie (Januar 2005): «Lox, Stock and Barrel», National Geographic Magazine.
  8. ^ Finn, James Stephen: «Old Billingsgate», Old Billingsgate

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Borer, M.I.C. (1978): The City of London: A History, New York: D.McKay Co, ISBN 0-09-461880-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]