Billard um halb zehn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Biljard klokken halv ti (tysk: Billard um halb zehn) er en roman av den tyske forfatteren Heinrich Böll, utgitt på forlaget Kiepenheuer & Witsch i Köln i 1959. Romanen kom i norsk oversettelse ved Morten Ringard året etter.

Biljard klokken halv ti er et av hovedverkene i Bölls oppgjør med etterkrigstyskland og dets manglende vilje til å ta et oppgjør med nazitida.

Handling[rediger | rediger kilde]

Romanen skildrer tre generasjoner av familien Fähmel, med hovedvekt på mellomgenerasjonen, de som var unge under krigen. Da nazistene begynte å gjøre seg gjeldende i gatene på 1930-tallet, var Robert Fähmel i tenåra, og måtte som sine klassekamerater ta stilling til om han skulle «ete av bøffelens sakrament», eller om han ville kjempe for humanistiske verdier. Han velger det siste, og må etter hvert gå under jorda. Han blir avslørt, og redder seg ved å gå inn i Wehrmacht. Her utdanner han seg til sprengningsekspert, og i krigens siste dager gjennomfører han sin hevn over regimet ved å sprenge det høyt verdsatte klosteret St. Anton i lufta foran framrykkende amerikanske styrker.

Abbediet St. Anton er et omdreiningspunkt i romanen; det ble i sin tid tegna av faren Heinrich Fähmel, og gikk for å være hans hovedverk som arkitekt. Robert sprengte det i 1945, og på romanens nåtidsplan er sønnen Joseph engasjert i den planlagte gjenoppbygginga av abbediet. På nåtidsplanet beveger romanen seg fram mot feiringa av Heinrich åttiårsdag og et sjeldent møte mellom far, sønn og sønnesønn. Samtidig tas vi med på lange historiske tilbakeblikk som gir dyp innsikt i Tysklands historie gjennom 1900-tallet.

I utkanten av det forestående møtet mellom tre generasjoner Fähmel nærmer også to viktige bipersoner seg, begge gamle klassekamerater av Robert – Nettlinger og Schrella. Nettlinger var av de første som slutta seg til nazismen, og har mange overgrep på samvittigheten. Nå, på romanens samtidsplan, har han gjort politisk karriere og befinner seg blant samfunnstoppene. Schrella valgte motsatt side, og har måttet bøte for det med mange års landflyktighet og internering i utlandet. Når han nå velger å komme tilbake til Tyskland, uten penger og uten framtid, opptrer den opporturnistiske Nettlinger som velgjører. Spørsmålet for Schrella blir om han skal hate, og i tilfelle hvem og hva han skal hate.

Tittelen henspiller på Roberts daglige runde biljard med seg sjøl på hotell Prinz Heinrich, i selskap med den unge hotelltjeneren Hugo. For Hugo kan han til en viss grad åpne seg og snakke om fortida. Robert kjenner en påfallende samhørighet med Hugo, sterkere enn med sine egne barn, noe han til slutt tar konsekvensen av ved å tilby den foreldreløse Hugo adopsjon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]