Bill Lancaster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bill Lancaster
Født14. februar 1898
Birmingham
Død20. april 1933 (35 år)
Sahara
Beskjeftigelse Flyger
Nasjonalitet Storbritannia, Australia

Kaptein William Newton Lancaster (født 14. februar 1898 – død 20. april 1933 i Tanezrouft, Algerie) var en pioner britisk flyver.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

William ble født i Birmingham, England, Lancaster og emigrerte til Australia før første verdenskrig. I 1916 sluttet han seg først til Australian Army og senere Australian Flying Corps. Han forble i England etter krigen og sluttet seg til Royal Air Force. Han giftet seg med Annie Maude Besant i 1919 og tjenstegjorde i India på 1920-tallet.[1] Han ble forfremmet til flying officer fra pilot officer 30. april 1921.[2]

England to Australia[rediger | rediger kilde]

I 1927 ble Lancaster overført til RAF Reserve hvor han stod til 30. april 1930,[3][4] og bestemte seg for å skaffe seg et navn ved å fly fra England til Australia. Han gjennomførte dette med en Avro Avian med navnet Red Rose, ledsaget av en australier, Jessie "Chubbie" Miller som bistod med finansene.[5]. Det var på den tid den lengste flyvning i et så lite fly — selv om de ble slått underveis av Herbert Hinkler, også med en Avian — og første England-Australia av en kvinne.[6] En stor menneskemengde hilste de ved ankomst i Darwin, og på deres etterfølgende tur rundt om i Australia.[7]

I 1928 flyttet Lancaster og Miller til United States med løfte om en Hollywood-film som det ikke ble noe av. Lancaster skaffet seg så et levebrød ved å selge britiske flymotorer,[1] og Miller forble flyver, konkurrerte i det berømte "Powder Puff Derby" i 1929.[8]

Mordsaken[rediger | rediger kilde]

I 1932 hadde Lancaster bodd i Mexico for å se etter arbeide. Samtidig bodde Haden Clarke, en mannlig amerikansk forfatter, i Lancaster og i Millers hjem i Florida for å hjelpe Miller med en selvbiografi. Clarke og Miller hadde utviklet et forhold under Lancasters fravær, og Clarke overtalte Miller til å forlate Lancaster og gifte seg med ham istedet. Da Lancaster fikk denne nyhet, reiste han umiddelbart til Florida.

Den 20. april ble Clarke drept av et skudd i hodet.[1] Tross det faktum at våpenet tilhørte Lancaster, og at han tilstod å ha produsert falske selvmordsnotater på åstedet (en adressert til Lancaster og en til Miller), var aktors beviser forvirrende for juryen.

Albert H. Hamilton, en kriminolog med en noe tvilsom CV,[9] la frem en lett forståelig oppsummering i Lancasters favør. I tillegg, selv om både Lancaster og Miller hadde oppløst sin romanse og forhold, forsvarte Miller Lancaster og dommen summerte opp saken til hans fordel.

Lancaster ble frikjent for mordet etter juryens fem timers debatt. Det ble sett på at bevisene var tvilsomme, viktigste faktor for Lancasters frikjennelse var hans rolige opptreden i retten, og beskrivelsen av offeret som både depressiv, stoffavhenging og suicidal. Public opinion kan også ha spilt en rolle i å påvirke juryen.[5][10]

Siste flyvning[rediger | rediger kilde]

Etter saken returnerte Lancaster og Miller til England. Uten penger og venner bestemte Lancaster seg for å prøve den svært ettertraktede England-til-Sør-Afrika-fartsrekorden. Han kjøpte en Avro Avian, kalt Southern Cross Minor fra Charles Kingsford Smith og reiste fra England 11. april 1933. Siden hans Avian var betydelig langsommere enn andre fly i tiden kunne Lancaster bare foreta meget korte stopp, og fikk lite søvn skulle han ha noe håp om å sette noen rekord.[1][5]

Etter å ha fløyet vill flere ganger, uten søvn i 30 timer og ti timer etter planen, forlot Lancaster Reggane om kvelden 12. april for den 1 200 km lange nattflyvning over Sahara. Avians motor sviktet etter mindre enn en time, og han havarerte i ørkenen, langt nord for sin planlagte rute. Relativt uskadet og tidvis oppskyting av signalbluss, ventet han på redning. Søket etter ham ble foretatt for langt mot syd, og en bil, sendt fra Reggane var også mislykket. Han døde åtte dager senere, den 20. april 1933. Hans siste budskap, skrevet på et kort fra en bensinkanne om morgenen den 20. lød So the beginning of the eighth day has dawned. It is still cool. I have no water. I am waiting patiently. Come soon please. Fever wracked me last night. Hope you get my full log. Bill[1]

Vraket funnet[rediger | rediger kilde]

Havaristedet ble oppdaget av franske tropper den 12. februar 1962. Lancasters legeme hadde blitt mumiefisert og hans dagbok og personlige effekter hadde overlevd intakt. Dagboken ble returnert til Miller som tillot offentliggjøring.[5]Lancaster ble begravet i Algerie.[11]

Vraket av Southern Cross Minor utstilt i Queensland Museum.

Vraket av Southern Cross Minor ble berget ut i 1975.[12] og befinner seg nå i Queensland Museum i Brisbane. Det er lagret og ikke lenger tilgjengelig for publikum.

Referanser[rediger | rediger kilde]