Biljana Plavšić
| Biljana Plavšić | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1930[1] (93 år)Tuzla (Kongeriket Jugoslavia) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Sarajevo | ||
| Parti | Det serbiske demokratiske parti (1990–1997) Serbian People's Alliance of the Republika Srpska (1997–2006) | ||
| Nasjonalitet | Bosnia-Hercegovina Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia Kongeriket Jugoslavia | ||
| Utmerkelser | Fulbright-programmet Order of the Republika Srpska | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Sarajevo | ||
Biljana Plavšić, (Биљана Плавшић), (født 7. juli 1930 i Tuzla i daværende Jugoslavia) er professor emeritus i biologi og en tidligere bosnisk-serbisk politiker i Bosnia-Hercegovina. Hun ble på 1990-tallet kjent for å føre en hard serbisk-nasjonalistisk linje og for sin hyllest av den serbiske paramilitære lederen Arkan på en slagmark med drepte fiender.
Hun ble i 2003 dømt til 11 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Biljana Plavšić vokste opp i en velstående familie; hennes far var biolog og avdelingssjef på et naturhistorisk museum i Sarajevo.[2] Hun studerte biologi ved Universitetet i Sarajevo, der hun også disputerte, og mottok etter eksamen et forskningsstipendium ved Cornell University i New York i to år. Hun har også studert i London og Praha. Hun var professor i biologi (botanisk morfologi) ved Universitetet i Sarajevo.
Politisk karrière[rediger | rediger kilde]
Som kandidat for det nystiftede Serbias Demokratiske Parti ble hun etter landets første flerpartivalg i november 1990 medlem i presidentskapet i Den sosialistiske føderale republikken Bosnia-Hercegovina. Mellom februar og mai 1992 var hun én av to midlertidige presidenter i den da utropte serbiske republikken Bosnia-Hercegovina, og senere én av to visepresidenter i Republika Srpska. Fra november 1992 var hun medlem i overkommandoen for utbryterrepublikkens krigsmakt, og ble under borgerkrigen omtalt som jernkvinnen. Hun ble kjent for å føre en hard serbisk-nasjonalistisk linje og for sin hyllest av den serbiske paramilitære lederen Arkan på en slagmark med drepte fiender.
I april 1996, etter at Radovan Karadžić ble tvunget til avgå etter fredsavtalen 1995 (Daytonavtalen), ble hun valgt som Det demokratiske partiets kandidat til president i Republika Srpska. I november samme år ble hun ekskludert fra dette partiet etter en maktkamp med sin forgjenger, og dannet et nytt parti, Srpski Narodni Savez (Den serbiske folkealliansen). Som president forsøkte hun å åpne veien for en ny ordning etter borgerkrigen,[3] og hjalp fram sosialdemokraten Milorad Dodik til statsministerposten. Hun avgikk som president etter tapet i presidentvalget 1998, og etterfulgtes av Nikola Poplašen, som agiterte for en hardere serbisk-nasjonalistisk politikk.
Tiltale for krigsforbrytelser og andre lovbrudd[rediger | rediger kilde]
Biljana Plavšić ble i 1998 tiltalt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. Tiltalen inneholdt åtte punkter for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I januar 2001 overga hun seg til krigsforbrytertribunalet, og i desember 2002 erklærte hun seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Tiltalen ble frafalt på de øvrige punktene. I januar 2003 ble Biljana Plavšić dømt til elleve års fengsel. Fra juni 2003 sonet hun etter eget ønske sin straff i Sverige, og ble plassert på kvinnefengselet Hinseberg. Den svenske regjeringen avslo søknader om benådning i april 2007 og desember 2008. I oktober 2009 besluttet regjeringen, etter konsultasjon med krigsforbrytertribunalet i Haag, og etter at hun hadde sonet to tredeler av straffen, å løslate henne på vilkår.[4] Hun bosatte seg deretter i Beograd i Serbia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Biljana Plavsic, Munzinger IBA 00000022021, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carole Rogel: The Breakup of Yugoslavia and its aftermath, Greenwood Press 2004, ISBN 0-313-32357-7, s. 134
- ^ Avsnittet The post-conflict conduct i ICTYs dom 27-02-2003
- ^ Biljana Plavsic friges villkorligt Arkivert 18. mai 2015 hos Wayback Machine., pressemeddelelse fra Justisdepartementet 22-10-2009].
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Biljana Plavšić: Svedočim. Knjiga pisana u zatvoru, 2004, ISBN 99938-753-1-7, (My Testimony, 2008)