Bibiana Vaz
| Bibiana Vaz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, slavehandler | ||
Bibiana Vaz de França, også kjent som Na Bibiana (født rundt 1630, død i 1694), var en afrikansk slavehandler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun var en lançada, altså en afroportugisisk med kristen mor og afroportugisisk far[1] fra Kapp Verde-øyene. Hun giftet seg med Ambrosio Gomez, som da var kjent som den rikeste mann i Guinea. Da hun ble enke i 1679, overtok hun ektemannens handelsselskap i strid med hans fetter.[2]
Hun drev slavehandelen fra sin base i Cacheu i Portugisisk Guinea. Hun fungerte som en mellomhandler mellom portugiserne og den innfødte befolkning, noe som var en vanlig rolle for et medlem av den afroeuropeiske befolkning på den tiden og som kunne være enormt lukrativ og også politisk innflytelsesrik, ettersom disse mellomleddene ble brukt ikke bare i handelsforbindelser, men også som diplomatiske kontakter.
Bibiana Vaz var en av de første kjente personene i denne kategori, og hun oppnådde en viktig regional maktposisjon. At kvinner kom til å innta denne stillingen ble vanlig etter Senhora Philippa («Dame Portugaise»), som i 1634 ble sagt å kontrollere handelen mellom Portugal og Guinea.[3] Disse kvinnene ble kalt senora i Gambia, nhara i portugisisk Afrika og signares i Senegal. Hun var en samtidig med den andre «Portugaise», som ble nevnt i 1669 som sin navnesøsters etterfølger, Senhora Catti, som i 1685 var mellomhandler for woloffolkets konge, og Marie Mar, som i 1682 var kjent for sin hjelp til skipbrudne europeiske sjømenn.[4]
Imidlertid er Bibiana Vaz den mest berømte av dem alle.
Da portugiserne forsøkte å forby Vaz å handle med andre europeere, gjennomførte hun og broren et kupp i Cachun hvor de tok den portugisiske guvernøren til fange og de facto styrte byen selv i 14 måneder i 1684-85, og etablerte og dermed en europeisk-afrikansk republikk der.
En berømt episode var i 1687 da Bibiana Vaz ble arrestert av portugiserne og fengslet på øya São Tiago (Santiago), en av Kapp Verde-øyene. Hun unnslapp deportasjon til Portugal med henvisning til at reisen ville være for anstrengende for hennes helse. Etter at de portugisiske myndighetene uten hell forsøkte å konfiskere eiendommen hennes, som var beskyttet av hennes fetter og afrikanske allierte, ble hun løslatt med amnesti etter å ha blitt tvunget til å gi dem løfte om å bygge et fort ved Bolor ved Cacheuelven, et løfte hun aldri oppfylte.[5][6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Havik, Philip J. (2004). Silences and Soundbites: The Gendered Dynamics of Trade and Brokerage in the Pre-colonial Guinea Bissau Region. Münster: LIT. s. 162. ISBN 978-3825877095.
- ^ Kathleen Sheldon, African Women: Early History to the 21st Century Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Nancy Hafkin, Edna G. Bay, Women in Africa: Studies in Social and Economic Change Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Robin Morgan, Sisterhood Is Global: The International Women's Movement Anthology Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Eurafricans in Western Africa: Commerce, Social Status, Gender, and Religious Observance from the Sixteenth to the Eighteenth Century. Oxford: James Currey. s. 159. ISBN 978-0-85255-489-0.
- ^ Brooks, George E. (2003). «The Evolution of "Nharaship" in Senegambia». Eurafricans in Western Africa: Commerce, Social Status, Gender, and Religious Observance from the Sixteenth to the Eighteenth Century (1st utg.). Oxford: James Currey. s. 159. ISBN 978-0-85255-489-0. Arkivert fra originalen 23. desember 2018. Besøkt 4. februar 2015.