Biastofili

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Biastofili (av gresk: biastes, «voldtekt» + philia), også kalt raptofili (av latin: rapere, «å tilrane seg») og parafilisk voldtekt,[1] er en parafili der seksuell opphisselse oppstår som en reaksjon på, eller er avhengig av, å overfalle en person uten samtykke, spesielt en fremmed.[2][3] Enkelte oppslagsverk benytter disse benevnelsene som synonymer,[4] mens andre skiller ut raptofili som selve opphisselsen av å voldta offeret.[5] Kilden til den seksuelle opphisselsen er voldtektofferets voldsomme motstand,[6] og parafilien regnes derfor som en form for sadomasochisme.[1]

Under navnet parafilisk voldtekt (Paraphilic Rapism) ble parafilien i 1986 foreslått og forkastet som en psykiatrisk diagnose i DSM-III-R.[7] Under det pågående arbeidet med DSM-5, er den blitt foreslått som diagnose under navnet Paraphilic Coercive Disorder.[8] Forslaget er blitt kritisert på bakgrunn av problemene med å skille mellom parafiliske og andre voldtektsforbrytere på en troverdig måte, og på grunn av måten denne diagnosen har blitt brukt av det amerikanske rettsvesenet under navnet Paraphilia NOS: nonconsent uten noen faglig basis i psykiatrien.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]