Neukölln

Neukölln
Land	Tyskland
Delstat	Berlin
Status	Bydel i Berlin
Oppkalt etter	Neukölln
Postnummer	12043
Areal	44,93 km²
Befolkning	309 682 (2011)
Bef.tetthet	6 892,54 innb./km²
Nettside	www.berlin.de/ba-neukoelln/; www.neukoelln.de/; www.neukölln.de/;
	Posisjonskart
	; Neukölln; 52°29′00″N 13°27′00″Ø
	Neukölln på Commons

Neukölln er den åttende av Berlins bydeler. Bydelens navn er hentet fra den nordligste av Neuköllns fem ortsteiler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Neuköllns kjente historie begynner med landsbyen Richardsdorp, grunnlagt i 1360. Senere ble stedet kalt Ricksdorf, Rieksdorf og Rixdorf. Sentrum i området lå ved Richardplatz i dagens Berlin, hvor man forøvrig finner den historiske bygningen Rixdorfer Schmiede, Rixdorf smedstue. Richardsdorf hørte opprinnelig til Tempelridderordenen i Tempelhof som overdro stedet til Johannitterordenen. Johannitterkorset er gitt en plass i bydelens våpen.

Fredrik Vilhelm I av Preussen inviterte i 1737 protestantiske familier fra Bøhmen til å slå seg ned i Rieksdorf. Deres begrunnelse for å flytte var motreformasjonen i Böhmen, som gjorde det vanskelig for dem å praktisere som troende protestanter. Innvandrernes nye hjemsted i Berlin ble kalt Böhmisch-Rixdorf og nabolandsbyen Deutsch-Rixdorf.

De to Rixdorfkommunene ble slått sammen 1. januar 1874 og fikk da 8 000 innbyggere. Rixdorf utviklet seg til Preussens største landsby og ble bykommune 1. mai 1899.

Rixdorf endret i 1912 navn til Neukölln. Begrunnelsen for navneskiftet var at Rixdorf hadde et dårlig rykte, som høyborg for kriminalitet og «dårlige seder». Ved å gi stedet et nytt navn håpte myndighetene å forbedre dets renommé. Navnet Neucölln er avledet av Neucöllner Siedlungen som lå nord i det gamle Rixdorf. Dette var boligområder som lå ikke langt fra inngangsportene til Berlins historiske sentrum Cölln.

Neukölln ble i 1920, sammen med landsbyene Britz, Rudow og Buckow innlemmet i Stor-Berlins 14. forvaltningsdistrikt.

Under den kalde krigen lå byen i Vest-Berlin, i amerikansk sektor. Berlinmuren skilte bydelen fra Treptow som hørte til Øst-Berlin.

I 1987 fikk bydelen Neukölln Europaprisen for sitt arbeid for den europeiske integrasjonstanken. Deler av Neukölln er av Berlins senat gitt status som «områder med spesielt utviklingsbehov». Berlin har 17 områder med slik status, og ni av dem ligger i Neukölln.

Neukölln er etter bydelsreformen i 2001 Berlins åttende bydel. Antallet bydeler ble da redusert fra 23 til 12.

Våpen[rediger | rediger kilde]

Neuköllns våpen ble overtatt fra den tidligere selvstendige by Neukölln. Det hvite Johanitterkorset på rød bunn viser til at stedet ble grunnlagt av Johanitterordenen, den røde ørnen henviser til Markgrevskapet Brandenburg og den hvite husittiske alterkalken er en henvisning til de bøhmiske innflytterne. Øverst i våpenet finnes en tretannet murkrone og på den mellomste fortanning ses Berlins våpen. Murkronen ble tilføyet samtlige av våpenskjoldene til Berlins bydeler i forbindelse med bydelsreformen i 2001.^[1]

Byarkitektur[rediger | rediger kilde]

Bydelen har høyst forskjellig arkitektur. I nord er det bygårder fra gründertiden på 1800-tallet, andre steder er det enmannboliger og dessuten består bydelen av store drabantbyer som Gropiusstadt i syd. Den gamle bykjernen i Rixdorf med Böhmischer Dorf er bevart, det samme gjelder Britz med gods og slott og Buckow med den eldste feltstenskirken i Berlin.

Boligområdet Hufeisensiedlung, bygget av Bruno Taut, er et eksempel på 1920- og 1930-tallets reformarkitektur. Fra 2008 er Hufeisensiedlung på UNESCO's liste over verdensarven som en del av Modernistiske boligområder i Berlin.

Sosial situasjon[rediger | rediger kilde]

Neukölln har pr 2011 en arbeidsledighet på ca. 19 %.^[2] Bydelen er kjent for å ha problemer med fattigdom, kriminalitet og manglende integrasjon. En tredel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Bydelen er blitt beskrevet som et paralellsamfunn.^{[trenger referanse]}