Hopp til innhold

Betonggris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Betonggris på en parkeringsplass

En betonggris er en flyttbar barriere utformet for å minimere skader forårsaket av kollisjon eller påkjørsel med kjøretøy. Deres utbredte bruk har ført til en rekke anvendelser som en generisk, flyttbar barriere.[1] De brukes ofte for å øke trafikksikkerheten ved å hindre frontkollisjoner, beskytte myke trafikanter som fotgjengere, vegarbeidere og syklister, og for å omdirigere trafikk.

For eksempel kan de brukes på 2+1-veger og andre veger for å skille motgående kjørefelt og forebygge frontkollisjon, mellom en kjørebane og sykkelfelt for å danne et beskyttet sykkelfelt, eller for å snevre inn et kjørefelt eller danne sjikaner som en del av trafikkdemping. De kan også brukes for å snevre inn passasjer eller sperre av områder der det ønskes mindre eller ingen biltrafikk, som i gågater eller lekegater.

Blokkene er vanligvis nøytrale og av grå betong, men mange byer har også laget kunstnerisk utformede betonggriser, ofte med henvisning til lokale maskoter.

Blokkene har ofte stålfester slik at de kan kobles til andre seksjoner eller støpes fast. Noen har spor for å enklere kunne løftes med gaffeltruck eller lastebilkran. Noen har også hull til trafikkskilt.

  • Autovern, solid rekkverk langs veikant, som skal hindre at biler kjører av veien
  • Bilangrep, bruk av et kjøretøy for å bevisst kjøre på folk, bygninger eller andre kjøretøy
  • Energiabsorberende sikring, fysisk hindring for vegtrafikk som ikke stopper trafikanten momentant, men deformeres kontrollert for å redusere belastningen
  • Midtdeler, fysisk skille mellom motgående kjøreretninger på veier
  • Modalt filter, vegdesign som begrenser hvilke typer kjøretøy som kan passere, ofte for å begrense gjennomkjøring av bilister i boligstrøk
  • Pullert, stolpe som hindrer bilister fra å kjøre samme sted som fotgjengere og syklister

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Svendsen-sjefredaktør, René (14. november 2014). «Grisen som løser de fleste problemer». Fredriksstad Blad (på norsk). Besøkt 2. november 2025.