Betarmon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Betarmon
Nomenklatur
Betarmon
Kiesenwetter, 1858
Populærnavn
Storsmellere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSmellere
Økologi
Antall arter: 1
Habitat: terrestrisk, larvene i død ved
Utbredelse: Palearktis
Inndelt i

Betarmon er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

En nokså liten (ca. 5 millimeter), avlang, halvblank, gulbrun og brunsvart smeller. Oversiden er fint hårete. Antennene er tynne, omtrent så lange som hode + pronotum. Hodet er rundet. Pronotum er firkantet, lengre enn bredt, bakhjørnene forlenget rett bakover. Dekkvingene er litt rundede med kraftige punktstriper, gulbrune med en mørk, korsformet tegning.

Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Storsmellernes larver lever for det meste i morken, død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. I likhet med mange andre arter knyttet til død ved er mange av storsmellerne sjeldne og truede arter. Denne arten finnes gjerne i vegetasjonen ved elver, men den er stort sett sjelden.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Europa [1], og østover i alle fall til Iran.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]