Bernie Worrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernie Worrell
Bernie Worrell - SociaLibrium, Vienna2009 a.jpg
Født 19. april 1944
Long Branch
Død 24. juni 2016
Bellingham, Everson
Utdannet ved New England Conservatory of Music
Nasjonalitet USA

George Bernard «Bernie» Worrell jr. (født 19. april 1944 i Long Branch i New Jersey, død 24. juni 2016) var en USA-amerikansk komponist og keyboard-spiller. Han var mest kjent for deltakelse i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic og i rockegruppa Talking Heads. I 1997 blei han innvotert i Rockens æresgalleri sammen med femten andre medlemmer av PF.[1] Rapperen Ice Cube har omtalt ham som den beste keyboard-spilleren han har hørt.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Worrell lærte å spille piano tre år gammel og han komponerte større verker allerede i barneåra. Han har utdanning fra The Juilliard School og fra New England Conservatory of Music.[3]college spilte han blant annet med soulgruppa Chubby & The Turnpikes (seinere Tavares).[4] Han traff så George Clinton, som var leder av doo-wop-gruppa The Parliaments, og han blei med på etableringa av Parliament-Funkadelic. Worrell spilte piano, keyboard og orgel, og han komponerte og arrangerte ei rekke av hitlåtene til kollektivet.[5] I 1978 spilte de inn albumet All the Woo in the World under Worrells navn.[6]

Worrells bruk av synthesizer (minimoog) omtales som innovativt og svært sentralt i utviklinga av funken.[7][8]

Etter at Parliament-Funkadelic slutta med turnevirksomhet tidlig på 1980-tallet, deltok Worrell i flere bandprosjekter og gav ut en del soloalbum. En periode opptrådte og spilte han inn plater med Talking Heads i en «storband»-versjon av bandet.[9]

Han har seinere spilt blant annet med Deee-Lite, Paul Haig, Matthew Sweet og The Pretenders,[10] såvel som Mos Def (Black Jack Johnson Band) og Les Claypool (Colonel Claypool's Bucket of Bernie Brains).[5] Han opptrer også med med gruppa Bernie Worrell and the Woo Warriors og er tidvis «special guest» i konserter med George Clintons P-Funk All-Stars. I 1993 spilte han i The CBS Orchestra, husbandet til The Late Show with David Letterman.[5]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Omtale på nettstedet til Rockens æresgalleri; besøkt 21. desember 2015.
  2. ^ Ice Cube: «Parliament and Funkadelic», nr. 58 på lista «100 Greatest Artists», i Rolling Stone; besøkt 25. desember 2015.
  3. ^ Rickey Vincent: Funk: The Music, The People, and The Rhythm of The One, St. Martin's Griffin 2014, ISBN 9781466884526, side 234.
  4. ^ George Clinton: Brothas Be, Yo Like George, Ain't That Funkin' Kinda Hard On You? – A Memoir, Simon and Schuster 2014, side 156.
  5. ^ a b c ArtistomtaleArtist Lounge på nettstedet kurzweil.com; besøkt 23. desember 2015.
  6. ^ «All The Woo In The World (1978)», på Pfunkarchive.com; besøkt 22. desember 2015.
  7. ^ «P-Funk reached its peak in the late 1970s, sporting a massive stage act (...) that showcased Clinton's visionary album concepts, Collins's spectacular bass effects, and Worrell's synthesizer innovations.» Amy McKenna (red.): The 100 Most Influential Musicians of All Time. Britannica Educational Publishing 2009, ISBN 9781615300563, side 273.
  8. ^ «... and the viral squiggles of synthesizer maestros Bernie Worrell and Walter "Junie" Morrison were all essential components of P. Funk's contamination of young America's minds and bodies.» Jennifer Dempsey (red.): Music USA: The Rough Guide, Rough Guides 1999, ISBN 9781858284217, side 311.
  9. ^ Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 551.
  10. ^ Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, henholdsvis side 143, 228, 244 og 447.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]