Bernhard von Lindenau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bernhard von Lindenau

Bernhard August von Lindenau (født 11. juni 1779 i Altenburg, død 21. mai 1854 samme sted) var en tysk jurist, astronom, minister og mesen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Lindenau var sønn av Johann August von Lindenau, herre til Pohlhof, Windischleuba og Nobitz, sachsen-altenburgisk apellasjonsråd og landskapsdirektør. Han studerte jus i Leipzig, fra 1798 var han statstjenestemann i hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg, først i Altenburg, senere som kammeråd i Gotha. Han begynte han sine astronomiske studier hos overstallmester von Hardenberg og deretter hos Franz Xaver von ZachSeeberg-observatoriet.

Karriere[rediger | rediger kilde]

1804 måtte han som følge av Zachs avreise midlertidig overta ledelsen av observatoriet. Etter et opphold i Altenburg ble han utnevnt til ny direktør for observatoriet av hertug August av Sachsen-Gotha-Altenburg. Han pleiet nære forbindelser til Carl Friedrich Gauss, som flere ganger besøkte Seeberg. Etter at observatoriet i 1813 var blitt plyndret av franskmennene, deltok han i befrielseskrigen som generaladjutant for hertug Carl August av Sachsen-Weimar-Eisenach. Han ble sterkt skadet under en duell i Paris.

Fra 1815 til 1818 utgav han tidsskriftet Zeitschrift für Astronomie und verwandte Wissenschaften. Imidlertid ble han 1817 kalt tilbake til statstjenesten og måtte avslutte sitt astronomiske virke.

Fra 1820 var han minister og geheimeråd i Gotha, og måtte fra 1822 utføre regjeringen for den utilregnelige hertug Fredrik IV av Sachsen-Gotha-Altenburg. Dermed ble hertugdømmet opprettholdt frem til Fredriks død.

Etter nyorganiseringen av de thüringske hertugdømmene trådte Lindenau i 1827 i kongeriket Sachsens tjeneste. Han var først gesandt til Forbundsdagen i Frankfurt am Main, før han i 1829 kom til Dresden, hvor han ble utnevnt til geheimeråd og fra 1830 kabinettsminister. Etter innføringen av den første saksiske forfatning den 1. desember 1831 ble han utnevnt til formann for regjeringen (statsminister). Denne stillingen beholdt han til han tok avskjed i 1843.

Lindenau mottok tallrike utmerkelser for sitt vitenskapelige og politiske virke, og ble medlem av en rekke vitenskapelige selskaper. For Zach var han frem til hans død i 1832 juridisk rådgiver og formuesforvalter. Han etablerte den Lindenau-Zachsche-Stiftung til fremme av unge kunstnere og teknikere. I Altenburg oppstod av hans kunstsamlinger Lindenau-Museum.

Fra 18. mai til 18. september 1848 var han fraksjonsløs representant for Sachsen-Altenburg i Frankfurt-nasjonalforsamlingen. Han tilhørte forretningsordenutvalget og fungerte som 2. alderspresident ved åpningsesjonen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Detlev von Einsiedel 
Kabinettsminister i Kongeriket Sachsen
Etterfølger:
 --- 


Forgjenger:
 --- 
Formann for regjeringen i Kongeriket Sachsen
Etterfølger:
 Julius Traugott von Könneritz