Bernhard Askvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bernhard Askvig (født 6. september 1885 i Søndre Land, død 31. oktober 1954 i Wuppertal) var en norsk politiembetsmann. Han var «politipresident» i Oslo under NS-regimet under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til tolv års tvangsarbeid for samarbeidet med okkupasjonsmakten.

Askvig var jurist og arbeidet som statsadvokat, sjef for statspolitiet og var senere politimester i Aker politidistrikt. Han ble utnevnt til politimester i Oslo av den tyske okkupasjonsmakten da politimester Kristian Welhaven ble avsatt i april 1940. I 1941 ble Askvig konstituert «politipresident» i Oslo og ble formelt utnevnt to år senere. «Presidiet» omfattet stort sett alle politikamrene i det sentrale Østlandsområdet.

Han meldte seg inn i NS i 1940, kort tid etter at han var utnevnt til politimester i Oslo. Askvig var sentral i nazifiseringen av politiet, og arbeidet aktivt, sammen med Jonas Lie, for å få alle polititjenestemenn til å slutte opp om Nasjonal Samling.

I de senere krigsårene gjorde Askvig seg beryktet ved korrupsjon og utbredt sosial omgang med tyskerne. Han ble dømt til tolv års tvangsarbeid i landssvikoppgjøret. Etter soningen flyttet han til Tyskland og døde i Wuppertal i 1954.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Studentene fra 1905 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1955