Bernardine Dohrn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardine Dohrn
Født12. jan. 1942[1][2]Rediger på Wikidata (82 år)
Milwaukee
BeskjeftigelseUniversitetslærer, aktivist, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Chicago Law School
Whitefish Bay High School
Miami University
EktefelleBill Ayers
NasjonalitetUSA

Bernardine Rae Dohrn (født 12. januar 1942 i Milwaukee) er en amerikansk professor og tidligere terrorist. Hun er mest kjent som grunnlegger av og leder for den venstreorienterte Weather Underground Organization (WUO).

Weather Underground Organization[rediger | rediger kilde]

FBIs etterlysningsbilder av Dohrn, 1970) FBIs etterlysningsbilder av Dohrn, 1970)
FBIs etterlysningsbilder av Dohrn, 1970)

Bernardine Dohrn ble radikalisert som student. Hun var organisasjonssekretær i den radikale studentorganisasjonen Students for a Democratic Society (SDS) i årene 1968-1969.[3] I 1969 gikk en rekke tidligere medlemmer av SDS under jorden og dannet Weather Underground Organization, også kjent som Weathermen. 18. juni publiserte gruppen et manifest under tittelen You don't need a weatherman to know which way the wind blows, en strofe hentet fra Bob Dylan-sangen Subterranean Homesick Blues.[4] Gruppen var i hovedsak motivert av motstand mot USAs krigføring i Vietnam. Deres motto var Bring the war home, og strategien var å skape ordensforstyrrelser og frykt i USA så lenge krigen pågikk.

I 1970 ble Dohrn plassert på FBIs liste over de mest ettersøkte, mistenkt for en rekke bombeangrep. [5] Ifølge en FBI-informant var Dohrn en av de viktigste lederfigurene innen WUO. Da organisasjonen offentliggjorde sin Declaration of a State of War i mai 1970, var det Dohrn som leste inn erklæringen på et lydbånd som ble sendt til New York Times.

I 1975 hadde gruppen tatt ansvaret for 25 bombeangrep, inkludert angrep mot U.S. Capitol, Pentagon, statsadvokatens kontor i California og en politistasjon i New York City.[6]

Mot slutten av 1970-tallet splittet WUO i to fraksjoner, May 19 Coalition og Prairie Fire Collective. Dohrn og ektemannen Bill Ayers tilhørte den sistnevnte gruppen som ønsket å forlate livet under jorden. Medlemmene i May 19 Coalition forble under jorden.[7] I 1980 overga Dohrn og Ayers seg til politiet etter 11 år på rømmen. De fleste av tiltalepunktene måtte droppes på grunn av myndighetens lovbrudd i jakten på WUO-medlemmene. Dohrn forble fri, men med prøvetid. Etter å ha nektet å vitne mot tidligere WUO-medlem Susan Rosenberg som var tiltalt for væpnet ran, måtte Dohrn sone litt under ett år i fengsel.[8]

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Bernardine Dohrn og Bill Ayers taler til Occupy Wall Street-demonstranter i Zuccotti Park i 2012.

Dohrn og Ayers ble verge for Chesa Boudin, sønn av de tidligere WUO-medlemmene Kathy Boudin og David Gilbert, etter at paret ble dømt til fengsel for ran med døden til følge i 1981. Fra 1984 til 1988 arbeidet Dohrn i advokatfirmaet Sidley Austin.[9] I årene 1991 til 2013 arbeidet hun som førsteamanuensis ved Northwestern University School of Law’s Bluhm Legal Clinic.[10] I 2019 stiller Chesa Boudin til valg som statsadvokat i San Fransisco.[11][12]

I 1992 var Dohrn i Norge for å delta på en konferanse om barns rettigheter. Den gangen viste hun ingen anger for sine tidligere handlinger:

Jeg har ikke gjort noe jeg trenger å be om unskyldning for. Jeg har ikke drept noen. Det jeg gjorde var å jobbe mot en ulovlig og umoralsk krig. Jeg er glad jeg ble født inn i en generasjon som trodde den kunne forandre verden, og jeg er en like stor idealist i dag som jeg var i 1969. Engasjementet har bare en annen form.[13]

I 2008 kom Dohrn og ektemannen Ayers i medienes søkelys da presidentkandidat Sarah Palin hevdet Barack Obama var venn med de to tidligere terroristene. Ayers holdt en valgkaffe da Obama stilte til valg for første gang. De jobbet sammen i et skoleprosjekt og satt i styret sammen i et fond som drev veldedighet. De var også naboer i boligområdet Hyde Park i Chicago, men var ikke nære venner slik Palin antydet. [14][15][16]

I kulturen[rediger | rediger kilde]

I 1976 deltok Dohrn sammen med flere andre WUO-medlemmer i dokumentarfilmen Underground, filmet i skjul og regissert av Emile de Antonio, der de forteller om livet under jorden og sine politiske motiver.[17]

I 2002 deltok Dohrn, Ayers og flere tidligere WUO-medlemmer i den kritikerroste dokumentarfilmen The Weather Underground, regissert av Sam Green og Bill Siegel.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 96687[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0230663, besøkt 11. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Krogh, Torben (1971). Den amerikanske trusel. Oslo: Gyldendal. s. 168. 
  4. ^ «WEATHERMEN GOT NAME FROM SONG». The New York Times. 30. januar 1975. Besøkt 10. mars 2019. 
  5. ^ Johnson, Alex (1. april 2016). «Meet the Nine Women of the FBI's Top 10 Most Wanted List». NBC News. Besøkt 10. mars 2019. 
  6. ^ «FBI: History > Famous Cases & Criminals > Weather Underground Bombings». Besøkt 10. mars 2019. 
  7. ^ «THE SEEDS OF TERROR». The New York Times Magazine. 22. november 1981. Besøkt 10. mars 2019. 
  8. ^ Smith, Dinitia (11. september 2001). «No Regrets for a Love Of Explosives; In a Memoir of Sorts, a War Protester Talks of Life With the Weathermen». The New York Times. Besøkt 10. mars 2018. 
  9. ^ Haitch, Richard (10. februar 1985). «Hurdle for Dohrn». The New York Times. Besøkt 10. mars 2019. 
  10. ^ «Bernardine Dohrn». Seven Stories Press. Besøkt 10. mars 2019. 
  11. ^ Sernoffsky, Evan (15. januar 2019). «Chesa Boudin, son of imprisoned radicals, looks to become SF district attorney». San Fransisco Chronicle. Besøkt 10. mars 2019. 
  12. ^ «Chesa Boudin District Attorney 2019». Chesa Boudin for District Attorney 2019. Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  13. ^ Holstad, Grete (15. mai 1992). «BARN I FARE "USA neglisjerer sine barn"». Bergens Tidende. 
  14. ^ Elvik, Halvor (6. oktober 2008). «Kaster silkehanskene». Dagbladet. 
  15. ^ Granly Meldalen, Sindre (12. februar 2009). ««Terroristen» vil ha talkshow med Palin». Dagbladet. Besøkt 10. mars 2019. 
  16. ^ Smith, Ben (22. februar 2008). «Obama once visited '60s radicals». Politico. Besøkt 10. mars 2019. 
  17. ^ Internet Movie Database: Underground (1976)
  18. ^ Internet Movie Database:The Weather Underground (2002)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]