Bernabò Visconti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernabò Visconti
Visconti, Barnabò.jpg
Portrett av Bernabò Visconti på et kopperstikk fra 1700-tallet
Født1323
Milano
Død19. desember 1385[1][2]
Trezzo sull'Adda
Gravlagt Duomo di Milano
Ektefelle Beatrice Regina della Scala, Bertramola dè Grassi
Far Stefano Visconti
Mor Valentine Doria
Søsken Matteo II Visconti, Galeazzo II Visconti
Barn
38 oppføringer
Taddea Visconti, Anglesia Visconti, Verde Visconti, Agnese Visconti, Valentina Visconti, Queen of Cyprus, Caterina Visconti, Carlo Visconti di Parma, Marco Visconti, Rodolfo Visconti, Antonia Visconti, Maddalena Visconti, Gianmastino Visconti, Lucia Visconti, Elisabetta Visconti, Estorre Visconti, Ludovico Visconti, Ambrogio Visconti, Bona Visconti, Sagramoro Visconti, Lord of Brignano, Donnina Visconti, Bernarda Visconti, Valentia Visconti, Isotta Visconti, Ettore Visconti, Riccarda Visconti, Palamede Visconti, Lancelloto Visconti, Sovrana Visconti, Ginevra Visconti, Enrica Visconti, Mastino Visconti, Aymonette Visconti, Angelsia Visconti, Marco Visconti, Rudolfo Visconti, Lord of Parma, Ludovico Visconti, Signore di Lodi, Valentina Visconti, Agnese Visconti
Beskjeftigelse Lord

Barnabò Visconti med hustruen Beatrice Regina della Scala, utsnitt fra en freske av Andrea di Bonaiuto i Cappella Spagnuolo, Santa Maria Novella, Firenze
Bernabò Viscontis gravmonumen, av Bonino da Campione, Castello Sforzesco Milano

Bernabò Visconti (født 1323 i Milano, død 19. desember 1385 i Trezzo sull’Adda) fra familien Visconti var hersker i Milano og store områder i Nord-Italia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var eldste sønn av Stefano Visconti og Valentina Doria. Fra 1346 til 1349 levde han i eksil, men ble kalt tilbake av sin onkel Giovanni Visconti.

Hersker[rediger | rediger kilde]

Da herrskapsområdet ble fordelt innen familien etter kardinal Giovanni Viscontis død i 1354 ble Bernabò Visconti tilvist Milano som herrskapsområde, som han skulle regjere sammen med sine brødre Matteo og Galeazzo. Bernabò fikk de østligere landområder som sine egne (Bergamo, Brescia, Cremona og Crema); området som grenset mot de veronesiske territorier Milano selv skulle regjeres av de tre brødrene i tur og orden. Den grusomme Matteo ble myrdet i 1355 på sine brødres befaling, og de delte så hans arveland mellom seg.

Bernabò føyde seg inn i et mønster som man kan gjenkjenne fra de mest skrekkelige av de gamle romerske herskere. Hans yndlingsbeskjeftigelse var fyrstelig villsvinjakt. Den som der kom i hans vei ble henrettet på pinefullt vis. Det skjelvende folk måtte sørge for fôr til 5.000 jakthunder, og måtte hefte for deres sunnhetstilstand med de frykteligste straffetrusler hengende over seg. Skattene ble drevet inn med alle tenkelige tvangsmidler, og han samlet seg enorme rikdommer.

Bernabò Visconti var permanent involvert i kriger. Han kjempet mot pavene Innocens VI (regjerte 1352–1362) og Urban V (1362–1370), som utropte til korstog mot ham. Han kjempet også mot keiser Karl IV (regjerte 1346–1378), som hadde frakjent ham hans len. Etter sin brors død bestrebet han seg på å bli statens enehersker, men ble så drept av sin yngre nevø og svigersønn Gian Galeazzo Visconti.

Bernabò Visconti ble i 1350 gift med Beatrice Regina della Scala († 18. juni 1384), datter av Mastino II della Scala fra Verona.

Bernabò Visconti var far til 15 ektefødte og 10 uekte barn. De ekteskap han arrangerte for dem gir et inntrykk av hvor stor makt Visconti-slekten den gang hadde i Italia. Fra Tyskland ektet tre Wittelsbacher-hertuger døtre av Bernabò, en hertug av Østerrike fra Habsburgerslekten og en greve av Württemberg. Faktisk er det langt på vei disse søtrene av Bernabò Visconti som bragte renessansen meg seg til Tyskland. Hans uekte døtre giftet Bernabò Visconti med fremgangsrike og mektige condottieri, slik ble i 1377 hans datter Donnina gift med englenderen John Hawkwood.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

  1. Marco Visconti (1355–1382) ∞ etter 1367 Elisabeth av Bayern
  2. Luigi Visconti († 1385) ∞ 1381 Violante († 1382), datter av Galeazzo II Visconti
  3. Rodolfo Visconti (* 1364; † 3. januar 1389)
  4. Giovanni Mastino Visconti ∞ Antonia della Scala
  5. Carlo Visconti († 1391) ∞ 1382 Beatrice d’Armagnac; paret fikk sønnen Gian Carlo Visconti
  6. Ettore Visconti ( falt i 1413)
  7. Caterina Visconti (* ca 1360; † 17. oktober 1404) ∞ 2. oktober 1380 Gian Galeazzo Visconti (1351–1402), hertug av Milano
  8. Viridis Visconti († før 11. mars 1414) ∞ 22. mars 1365 Leopold III, hertug av Østerrike (1351–1386)
  9. Taddea Visconti († 28. september 1381) ∞ 13. oktober 1364 Stephan III, hertug av Bayern (c 1337–1413); foreldre til dronning Isabeau av Frankrike (1370–1435)
  10. Agnese Visconti († 1391) ∞ Francesco I. Gonzaga, markgreve av Mantua (1363–1407)
  11. Valentina Visconti († 1393) ∞ 1378 Peter II, konge av Kypros († 1382)
  12. Antonia Visconti († 26. mars 1405) ∞ 1380 Eberhard III, greve av Württemberg (1364–1417)
  13. Maddalena Visconti († 24. august 1404) ∞ 2. september 1381 Friedrich, hertug av Bayern (c 1339–1393)
  14. Elisabetta Visconti († 2. februar 1432) ∞ februar 1396 Ernst, hertug av Bayern (1373–1438)
  15. Lucia Visconti († 1424) ∞ Edmund Holland, 4. Earl of Kent († 1407) (Huset Holland)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SUDOC, 25. sep. 2017
  2. ^ data.bnf.fr, 25. sep. 2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]