Bergens saneringsinstitutt

Bergens Saneringsinstitutt ble opprettet i november 1961 som et aksjeselskap, der Bergen kommune tegnet 51 % av aksjekapitalen. Den øvrige delen av aksjene kunne tegnes av enkeltpersoner og institusjoner. Formålet med instituttet skulle være å få redusert det enorme boligunderskuddet i Bergen, og samtidig få utredet behovet for sanering. 7. november 1975 skiftet Bergens Saneringsinstitutt navn til Institutt for byfornying AS, Bergen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ved et foredrag i Bergens Handelsforening 16. februar 1960, kom direktør Fritz C. Rieber med noen «betraktninger om utfylling av en mindre del av Store Lungegårdsvann eventuelt kombinert med saneringstiltak». Initiativet førte til at Bergen kommune og Bergen Handelskammer ved utgangen av 1960 oppnevnte representanter til et fellesutvalg for saken. Oppdraget var «å undersøke og utrede spørsmålet om opprettelse av et saneringsinstitutt». En skiller mellom punktsanering og strøksanering. Ved punktsanering blir ett eller flere hus i et eldre område revet og erstattet med et nytt større bygg. Ved strøksanering forutsettes et større område revet og gjenoppbygget ut fra en bestemt teknisk, geografisk/økonomisk og næringsøkonomisk plan for området. Bergens Saneringsinstitutt skulle være et redskap for kommunens gjennomføring av saneringsoppgavene. Når det gjaldt ervervelse av eiendommer, kunne dette skje av selskapet ved frivillige oppkjøp. Ved ekspropriasjoner var det forutsatt at slike ble fremmet gjennom kommunen.

Saneringsstrøk i Bergen[rediger | rediger kilde]

Det ble vedtatt å utrede førtito saneringsstrøk i Bergen. Imidlertid vedtok Bergen kommune kun å sanere tre strøk. Disse var Solheimsgaten sør, Damsgårdsveien nord, og Marken. Vedtaket om riving av Marken-området skapte sterke reaksjoner, og etter en lang kamp vant Marken-forkjemperne frem i 1974. På 1980-tallet gjennomgikk Marken i stedet en rehabilitering.

I mai 1973 fikk vedtektene til Bergens Saneringsinstitutt et tillegg som fastslo at: «selskapet skal også arbeide med andre former for byfornyelse, herunder modernisering (rehabilitering) av strøk». Det ble opprettet fire prøvestrøk på Fjellsiden. Tre av dem var blant de som tidligere var undersøkt med tanke på sanering.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Opplysninger om sanering i Bergen, og mer spesifikt Bergens Saneringsinstitutt, finnes i arkivet etter Institutt for Byfornying A/S, Bergen, IBB. En vil også finne opplysninger om saneringsvedtak i Formannskapsarkivet. Foruten generalforsamlingsprotokoller, styremøtereferater, leieboermapper og drift av selskapet, omhandler IBBs arkiv i vesentlig grad sanering av strøk og enkeltadresser fra ca. 1960 og frem til ca. 1975, og rehabilitering/modernisering av strøk og enkeltadresser fra 1975 til 1992. Fra 1. januar 1992 ble IBB slått sammen med Boligavdelingen i Bergen kommune og de kommunale boligselskaper til Bergen Bolig og Byfornyelse, BBB. Avslutningen av de nyeste prosjektene vil derfor være i arkivet etter BBB. I arkivet etter IBB vil en i sammenheng med de større rehabiliteringsprosjektene finne en del fotografier og lysbilder. En vil i mindre grad finne tilsvarende materiale vedrørende sanering. I forbindelse med både sanering og rehabilitering/modernisering finnes i vesentlig grad prosjektplaner og arbeidstegninger. En vil også kunne finne ulike eiendomspapirer som for eksempel skjøter og pantobligasjoner.