Bergen festning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bergen festning var et kystfestningsanlegg bygd for å beskytte innløpet til Bergen mot angrep fra sjøen. Festningen var delt i en indre befestning med og en ytre befestning. Indre befestning bestod av Kvarven og Hellen forter. Ytre befestning bestod av fortene Lerøy, Færøy, Herdla og Håøy. Den hadde betegnelsen «Bergen befestninger» fram til 1937. I 1934 ble festningen en del av Kystartilleriet. Festningen ble nedlagt i 1961.

Opprettelse og oppbygging[rediger | rediger kilde]

I 1895 bevilget Stortinget midler til festningsanlegg ved Bergen. I 1899 ble festningen en del av Kystartilleriet, i 1902 ble den en del av Festningartilleriet. Festningen bestod da av fortene Kvarven, Hellen og Sandviksfjellet.

De indre befestningene med Kvarven fort stod ferdigstilt i 1899 to batterier ett med tre 21 cm L/45 St. Chamond med skuddvidde 13000 m, og samt ett haubitserbatteri med to 24 cm st. Chamond skuddvidde 7000 m. Et torpedobatteri på Kvarven var også på plass i 1902. Sandviksfjellet satt opp med to 24 cm St. Chamond haubitser. På Hellen var det satt opp tre 21 cm St. Chamond med skuddvidde 13000 m.[1]

De ytre befestningene bestod av minefelt og bestrykningsbatteri.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Festningen ble mobilisert 1. august 1914 etter utbruddet av første verdenskrig.[1] I 1916 ble to 6,5 cm kanoner flyttet fra Sandviken til Færøy. Også på Lerøy ble det utplassert to 6,5 cm kanoner for bevoktning av minefeltet som ble lagt ut.[2]

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Festningen lå innenfor Bergen krigshavn. Fra 1. juli 1934 ble festningen en del av kystartilleriet og lagt inn under sjøforsvaret. I 1935 startet planleggingen av framskytingen for festningen. I 1938 ble festningen utstyrt med 7,92 mm Coltmitraljøser som også skulle brukes som luftvern. Fra 1. juli 1939 ble det oppsatt en garnisonsavdeling som sikkerhetsvakt ved festningen [1]. Et nytt fort, Skjellanger fort på Holsnøy ble påbegynt i 1939.[3].

Følgene var festninskommandanter i mellomkrigstiden:

Nøytralitetsvernet 1939-1940[rediger | rediger kilde]

Under sjøforsvarets nøytralitetsvern i 1939-1940 ble festingen oppsatt. Festningen dekket Bergen krigshavn. Som en følge av dette ble utenlandske krigskip nektet å passere krigshavnen. Som nærforsvar og sikring mot angrep fra landsiden ble det satt opp ett landvernskompani i september, men dette ble trukket tilbake 25. september.[4]

Angrepet på Bergen i 1940[rediger | rediger kilde]

Klokken 01.30 den 9. april ble det rapportert fremmede krigsskip på vei inn Korsfjorden. Fartøyene var den tyske Gruppe 3 i Operasjon Weserübung. Lerøy fort åpnet ild mot skipene med sine 6,5 cm kanoner klokken 02.00.

Krysseren «Königsberg» anløp indre befestning senere en resten av angrepsstyrken. Kvarven fort sitt 21 cm batteri løsnet flere skudd mot «Königsberg» og fikk tre treffere som skadet fartøyet. «Königsberg» åpnet ild mot fortet og en av 21 cm kanonene ble satt ut av funksjon. På Hellen fort ble 5 mann drept da fortet ble bombet av tyske fly og en mann ble drept av mitraljøseild fra flyene. Under trefningen ved minemagasinet i Hestviken ble to mann drept, begge ble skutt av egne tropper [5].

Indre festning ble overgitt den 9. april klokken 06.20, mens Hellen fort kjempet videre og overgav seg først klokken 07.35. Fortene i ytre festning ble evkuert i dagene mellom 16. april til 3. mai. Herdla fort ble først demobilisert den 3. mai, dagen etter at styrkene i Sør-Norge kapitulerte.[6]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Festningen ble utbygd av tyskerne som Artillerigruppe Bergen (MAA 504).[7] Gruppen hadde sete i kommandantboligenGravdal[3].

Etterkrigstid og nedleggelse[rediger | rediger kilde]

En del tidligere tyske fort som Buarøy (Visterøy) og Korsnes ble innlemmet i festningen etter andre verdenskrig.[3]

Som en følge av Stortingsproposisjon nr 3 1960/61, ble festningsorganisasjonen opphevet. Festningen ble da innpasset i Sjøforsvaret og ble en del av Marinekommando Vestlandet.[8] Selve overgangen skjedde i løpet av 1962.

Festningen ble nedlagt i 1961.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Klar til strid: Kystartilleriet gjennom århundrene. Oslo: Kystartilleriets offisersforening. 1999. s. 95. ISBN 8299520800. 
  2. ^ Melien, Tor Jørgen (1956-) (1995). Vakt og vern: marinen og kystartilleriet 1914-1918. Oslo: Institutt for forsvarsstudier. 
  3. ^ a b c Landsverneplan for Forsvaret: verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg. [Oslo]: Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen. 2000. s. 112. ISBN 8279720057. 
  4. ^ Steen, Erik Anker (1954). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940: avdelingenes påkjenninger og tap. [Oslo]: Rikstrygdeverket. s. 250. ISBN 8255104135. 
  6. ^ Steen, Erik Anker (1956). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal. 
  7. ^ Fjørtoft, Jan Egil (1983). Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse. ISBN 8299087813. 
  8. ^ Forsvarsdepartementet. St. prp. nr. 3. (1960—61) Kystartilleriets innpassing i Marinen
  9. ^ Hartvedt, Gunnar Hagen (1918-2002) (1999). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 8257310360. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]


StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.