Technische Universität Bergakademie Freiberg

Technische Universität Bergakademie Freiberg
Grunnlagt		1765
Rektor		Hans-Heinz Emons
Studenter		4 016 (2020)
Ansatte		1 789
Medlemskap		Deutsches Forschungsnetz Hochschulrektorenkonferenz Informationsdienst Wissenschaft NFDI
Nettsted		https://tubaf.org/home (tysk), https://tubaf.org/en/home (engelsk)
1 = University Library Freiberg Technische Universität Bergakademie Freiberg 50°55′06″N 13°20′27″Ø
Technische Universität Bergakademie Freiberg på Commons

Technische Universität Bergakademie Freiberg (TUBAF) er et universitet i byen Freiberg i Sachsen i Tyskland.

Historie

Bergakademiet i Freiberg ble grunnlagt i 1765 for å gi høgere utdanning i bergverksdrift, og er etter bergakademiene i Potosí, Banská Štiavnica, Praha og Bergseminaret på Kongsberg den femte eldste bergverksvitenskapelige institusjonen i verden og den eldste som forsatt eksisterer. En av grunnene for opprettelsen var at Sachsen etter nederlaget i sjuårskrigen måtte øke metallproduksjonen for å kunne utrede pålagte krigsskadeserstatninger.

I 1899 fikk Bergakademiet status som teknisk høgskole.

Etter Tysklands gjenforening har Bergakademiet gjennomgått en større omstrukturering og nyorientering. De siste åra har det bygd opp kompetanse på halvlederteknologi og –forskning, som i sin tur har ført til industrielle nyetableringer på området i Freiberg, blant annet Wacker Siltronic og Deutsche Solar. Universitetet har dertil oppnådd stadig større anseelse på området miljøvitenskap. I dag markedsfører TUBAF seg som «universitetet for sluttede stoffkretsløp», og en moderne, økologisk høgskole.

Likevel er det først og fremst på det geovitenskapelige området at Bergakademiet i Freiburg har internasjonalt ry. For eksempel kan TUBAF framvise verdens største samling av mineraler og bergarter. Fra 2008 skal samlinga stilles ut i nyinnretta lokaler i slottet Freudenstein, som eies av universitetet.

To grunnstoff er oppdaga ved Bergakadeiet: indium i 1863 og germanium i 1886.

Organisering

Technische Universität Bergakademie Freiberg er delt i seks fakulteter:

• Matematikk og informatikk
• Kjemi og fysikk
• Geovitenskap, geoteknikk og gruvedrift
• Maskin-, prosess- og energiteknikk
• Materialvitenskap og materialteknologi
• Økonomi

Høsten 1996 ble i tillegg Det tverrfaglige senteret for økologi (Interdisziplinäres Ökologisches Zentrum) oppretta.

Universitetet har 4 000 studenter (2022), hvorav ca 40% kvinner og 8% utenlandske studenter. I alt tilbys 30 ulike studier ved TUBAF.

Et særtrekk ved Bergakademiet i Freiberg er de to lære- og besøksgruvene Reiche Zeche og Alte Elisabeth, der en århundrelang bergverkshistorie blir levendegjort, men hvor det samtidig drives vitenskapelig utdanning og forskning. Universitetet driver også jordskjelvstasjonen Berggießhübel.

Størstedelen av Universitetets virksomhet foregår på campusen nord for Freiberg sentrum. I tillegg disponerer det eldre bygninger i sentrum, som det gamle hovedbygget i Akademiestrasse, mediesenteret i Prüferstraße og Werner-bygningen i Brennhausgasse.

Kjente lærere og studenter

• Georg Philipp Friedrich von Hardenberg (Novalis), student 1797–1801
• Alexander von Humboldt, student 1790–1792
• Wilhelm August Lampadius, professor 1794–1842
• Mikhail Lomonosov, student 1739-1740
• Carl Emanuel Löscher, student 1775-1777
• Fürchtegott Leberecht von Nordenflycht, student 1778–1780
• Abraham Gottlob Werner, professor 1775–1817
• Clemens Winkler, student 1857–1859, professor 1873–1902

Eksterne lenker

• Hjemmeside Arkivert 29. november 2010 hos Wayback Machine.
• Schloss Freudenstein