Berezanøya
| Berezanøya | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Svartehavet | ||
| Areal | 0,2 kvadratkilometer | ||
| Lengde | 0,9 kilometer | ||
| Bredde | 0,32 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Ukraina | ||
| Posisjon | |||
 Berezanøya 46°35′54″N 31°24′43″Ø | |||
Berezan (ukrainsk: Березань; gammelgresk Borysthenes; tidligere tyrkisk Pirezin) er ei øy i Svartehavet ved inngangen til Dnipro–Buh-limanen i Otsjakiv rajon i Mykolajiv oblast i Ukraina. Øya er omkring 900 meter lang og 320 meter bred. Den er skilt fra fastlandet av et to km bredt sund.
Berezan var en av de tidligste greske koloniene i det nordlige Svartehavet. Øya ble først bosatt av greske bosettere rundt midten av 600-tallet f.Kr, og kolonien eksisterte til romertiden.[1]
I middelalderen var øya særdeles strategisk viktig siden en kan kontrollere munningen av Dnepr derfra. I perioden under Kievriket var det en viktig handelsstasjon her og det var her væringene først kom i kontakt med grekerne. Øya er kjent for runesteinen kalt Berezansteinen.[2] Kievriket og Østromerriket kjempet om kontrollen over estuaret.
Zaporosjekosakker fornyet fortet på Berezan under deres strid mot krimtatarene og Det osmanske rike på 1500- og 1600-tallet. Etter at nærliggende Otsjakov falt til russerne ble øya sammen med resten av Ny-Russland innlemmet i Det russiske rike.
Den greske kolonien og den tilhørende nekropolisen har periodevis blitt utgravd siden 1800-tallet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Berezan Island». encyclopediaofukraine.com. Internet Encyclopedia of Ukraine. Besøkt 26. juni 2026.
- ↑ Braun, F.; Arne, T. J. (1914). «Den svenska runstenen från ön Berezanj utanför Dneprmynningen» (PDF). Fornvännen. 9: 44–48. Besøkt 26. juni 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Berezan Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
