Egenberedskap

Egenberedskap (engelsk prepping, fra preparedness eller «det å være forberedt») vil si at at enkeltpersoner eller husstander aktivt utfører planlegging og tiltak for å forberede seg på mulige kriser og naturkatastrofer, slik at man har bedre sjanse til å klare seg selv. Eksempel på slike mulige kriser kan være alt fra lokale til globale hendelser, eller til og med personlige situasjoner som det å bli arbeidsløs eller å bli overlatt til seg selv i ødemarken under tøffe værforhold.

Eksempler på forberedelser kan være å bygge opp et lager av mat, drikkevann, medisiner og andre nødvendige forsyninger, bygge egne tilfluktssted eller rom som kan øke sjansen for å overleve en katastrofe, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter som førstehjelp og selvforsvar. Såkalte villmarksteknikker kan også være anvendelige i sammenhengen, da de jo nettopp er innrettet mot å overleve under primitive forhold.

Offentlige anbefalinger[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

I 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyrer til alle husstander i Norge.^[1] DSB-direktør Cecilie Daae uttalte at de «ikke ville spre frykt, [...] men det er viktig at folk tar innover seg at de også har et ansvar selv». Ved å følge rådene i brosjyren er det meningen at man skal kunne klare seg uten innlagt vann, strøm og internett i tre dager.^[2]

Dette mener DSB du bør ha i huset:
9 liter vann per person

to pakker knekkebrød per person

en pakke havregryn per person

tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

medisiner du er avhengig av

ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

grill eller kokeapparat som går på gass

stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe

fyrstikker eller lighter

varme klær, pledd og sovepose

førstehjelpspakke

batteridrevet DAB-radio

batterier, batteribank og mobillader til bilen

våtservietter og desinfeksjonsmiddel

tørke-/toalettpapir

litt kontanter

ekstra drivstoff og ved/gass/parafin

rødsprit til oppvarming og matlaging

jodtabletter (til bruk ved atomhendelser

Artikkel hos Teknisk Ukeblad 5. desember 2018^[3]

Drikkevann[rediger | rediger kilde]

Rent drikkevann kan være en ettertraktet ressurs i kriser. Ved oversvømmelser og jordskjelv kan det hende at drikkevann blander seg med kloakk og blir forurenset. Vann er en vanlig smittekilde og kilde til sykdom under kriser.^[4]^[5] Mange beredskapsplanleggere forbereder seg derfor på vannrensing. Vannrensing kan for eksempel gjøres ved hjelp av partikkelfilter, koking, kullfilter, destillasjon, omvendt osmose og/eller ionebytterkromatografi. Noen beredskapsplanleggere lagrer springvann på plastdunker godkjent for næringsmiddelinnhold i håndterbare størrelser, for eksempel 5 liter. Det er viktig å lagre vannet på et mørkt sted for å unngå bakterier.^[6]

Mat[rediger | rediger kilde]

Matvarer som assosieres med beredskapsplanlegging har gjerne middels til lang holdbarhet. Eksempler er ulike typer tørrmat som for eksempel knekkebrød, ris, pasta og suppeposer, mel og havregryn, potetmos, pålegg med lang holdbarhet som syltetøy, samt hermetikk.^[7] Noen beredskapsplanleggere har et matlager som de rullerer gjennom og gradvis fyller på for å hindre at matvarer går ut på dato. Enkelte mener det også er viktig å ha en liten beholdning av fornøyelsesmat med lang holdbarhet, som for eksempel sjokolade, kjeks, tørket frukt og nøtter. Ved langvarige kriser kan ulike typer matkonservering bli aktuelle.

Oppvarming[rediger | rediger kilde]

Mange hus er avhengige av strøm til oppvarming, og dette kan gi alvorlige utfordringer i ekstreme tilfeller dersom strømmen skulle bli borte i flere dager.^[8] Det kan derfor være lurt å ha tilgjengelig andre metoder for oppvarming av hus og tilbereding av mat, som for eksempel stormkjøkken, gassgrill, peis eller vedovn.

I tilfelle mangel på oppvarming kan utstyr som ulltepper, soveposer og liggeunderlag hjelpe med å holde varmen.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Brosjyre fra 1950 om hvordan man skal overleve et atomangrep
14-dagers tilfluktskjeller for en familie. Bilde fra rundt 1957.
Drivstoff-rasjonering i Oregon, USA under oljekrisen i USA mellom 1973 og 1974.
En landsby i ruiner etter tsunamien i Indiahavet 2004.
Noen planlegger å dra ut i naturen for å klare seg på egenhånd i eventuelle kriser.
Mennesker flokker seg utenfor New York City American Union Bank for å ta ut penger under bankkrisen i 1931. Banken gikk konkurs samme år.