Høstberberis
| Høstberberis | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Berberis thunbergii DC. | |||
| Populærnavn | |||
| høstberberis[1] (japanberberiss) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Ranunculales | ||
| Familie | berberisfamilien | ||
| Slekt | berberisslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Utbredelse: | Japan; forvillet i Kina, Europa og Nord-Amerika | ||
Høstberberis (Berberis thunbergii) er en plante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Bladene er rød-grønne, eventuelt skiftevis røde med grønn farge nederst mot bladfestet ved kvisten.
Den er 70-100 cm høy og en vanlig hekkplante i norske hager. Kultivaren blodberberis, 'Atropurpurea', har mørkerøde blad.
Høstberberis har avlangt runde eller omvendt eggformede blader som smalner ned i kileform mot den korte bladstilken. Planten har skarpe, 4-8 mm cm lange pigger som stikker ut i hjørnet ved bladfestet.
Blomstene er gule eller gul-røde med blomstring ca. 25. mai i osloområdet (fire uker etter løvsprett), mens bærene er helt røde og 5-8 mm lange. Planten er nøysom og hardfør, den er opprinnelig en fjellplante fra Japan og tåler beskjæring godt.
Høstberberis og blodberberis ble innført fra Japan til Russland av botanikeren Carl Johan Maksimovitsj fra 1864, og ble straks meget populær i hager og parker i Europa.
I Fremmedartslista er høstberberis vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 prosent for hvert tiår. Den er registrert nord til Trøndelag og er svært vanlig i skog nær boligområder. Høstberberis spres fra hager og grøntanlegg der den brukes i stort omfang. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for høstberberis Berberis thunbergii som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ «Berberis thunbergii høstberberis». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 7. august 2017.
- ^ «Høstberberis Berberis thunbergii». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 27. januar 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 195. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Berberis thunbergii». Flora of China. Besøkt 23. april 2017.
- «Häckberberis». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 23. april 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) høstberberis i Encyclopedia of Life
- (en) høstberberis i Global Biodiversity Information Facility
- (no) høstberberis hos Artsdatabanken
- (sv) høstberberis hos Dyntaxa
- (en) høstberberis hos ITIS
- (en) høstberberis hos NCBI
- (en) høstberberis hos The International Plant Names Index
- (en) høstberberis hos Tropicos
- (en) Kategori:Berberis thunbergii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Berberis thunbergii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Berberis thunbergii – detaljert informasjon på Wikispecies
- UMB Ås om høstberberis og blodberis
