Bequia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bequia
Admiralty Bay, Port Elizabeth, Bequia, St Vincent and the Grenadines - panoramio.jpg
Port Elizabeth og Admiralty Bay på Bequia
Geografi
PlasseringKaribia
ØygruppeGrenadinene
Areal16 km² 
Administrasjon
Saint Vincent og Grenadinene Saint Vincent og Grenadinene
Demografi
Befolkning4946 (2012)
Beliggenhet

Bequia er ei øy i Grenadinene i De små Antiller i Karibia. Øya tilhører Saint Vincent og Grenadinene. Det bor rundt 5000 mennesker på Bequia.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bequia ligger på Grenadabanken i Windwardøyene i De små Antiller i Karibia. Øya er den nordligste av Grenadinene. Bequia-kanalen skiller Bequia og øya Saint Vincent i nord. Sør for Bequia ligger Petit Nevis, Isle à Quatre og Pigeon. Med et landareal på 16 km² er Bequia den største øya i Grenadinene som tilhører Saint Vincent og Grenadinene.[1]

Øya er åslendt og har en buktende form med tre store bukter. Vestsiden av øya domineres av den dype Admiralty Bay.[2] I nordøst ligger Spring Bay og i sørøst Friendship Bay.

Et 367,5 km² stort området ved Spring Bay fikk i 1987 vernestatus som Bequia Marine Conservation Area.[3] Også Big Cay utenfor sørvestspissen av Bequia har vernestatus.[4]

Klimaet er tørt, med sparsom og uregelmessig nedbør.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Folketallet på Bequia var på 4476 i 1982, 4875 i 1991, 4861 i 2001 og 4946 i 2012.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Øyas flagg viser en hval

Øya var befolket av kariber. Mangelen på ferskvann gjorde at det tok tid før europeere slo seg ned på øya.[6]

I 1763 ble avsto Frankrike Bequia til Storbritannia ved freden i Paris. Deretter ble det etablert plantasjer for dyrking av sukkerrør. Plantasjene ble drevet av slaver. I 1827 fantes det ni plantasjer og 1 257 slaver på øya.[6] Bequia Town, senere kalt Port Elizabeth, utviklet seg til det viktigste tettstedet. Som følge av frigivelsen av slavene i 1838 gikk det nedover med sukkerproduksjonen. Selvbergingsjordbruk og salgsavlinger overtok. Folk utvandret fra Bequia til andre steder i Britisk Vestindia. En del av de som ble igjen var fra 1870 sysselsatt i maritime virksomhet og hvalfangst.[7]

Fra slutten av 1860-årene ble øyene i regionen besøkt av amerikanske hvalfangere på jakt etter knølhval og grindhval. I 1875 eller 1876 etablerte den Bequia-fødte William T. Wallace en hvalfangststasjon ved Friendship Bay.[8] Hvalfangsten ble en ny inntektskilde for innbyggerne, med sesongarbeid i den tørre årstiden. Hvalfangere fra Bequia dro til andre øyer i Grenadinene for å fange hval.[9] Fangsten ble drevet fra små, åpne båter med seil. Sesongen varte fra januar til mai.[10] Det ble produsert hvalolje for eksport, mens hvalkjøttet ble solgt innenlands.[11]

I løpet av 1920-årene ble knølhvalen sjeldnere i farvannet ved Grenadinene og fangsten avtok. På Bequia fortsatte imidlertid hvalfangsten i mindre omfang. Fra 2013 har Den internasjonale hvalfangstkommisjonen gitt hvalfangerne på Bequia en kvote på fire dyr per år.[12] Fangsten foregår på tradisjonelt vis fra åpne båter og for selvbergingsformål.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Det største tettstedet på øya, Port Elizabeth, ligger på vestsiden av øya, ut mot Adrmiralty Bay. Det er båtforbindelse til hovedstaden Kingstown.[13]

Flyplassen på Bequia, J. F. Mitchell lufthavn, ligger ved Paget Farm sør på øya. Den ble bygget på en landfylling[14] og åpnet i 1992.[15] Flyforbindelsen går til naboøyene innenlands samt til Barbados og Saint Lucia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russell Fielding og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 229.
  2. ^ Russell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 230.
  3. ^ «Bequia Marine in Saint Vincent and the Grenadines», ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
  4. ^ «Big Cay in Saint Vincent and the Grenadines», ProtectedPlanet. Lest 18. april 2019.
  5. ^ Household Population by Island, 1980 to 2012, Statistical Office, Government of Saint Vincent and the Grenadines.
  6. ^ a b John Edward Adams: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 58.
  7. ^ Adams 1971, s. 59.
  8. ^ Adams 1971, s. 60.
  9. ^ Adams 1971, s. 62.
  10. ^ Adams 1971, s. 61 og 64.
  11. ^ Adams 1971, s. 69.
  12. ^ «Description of the Bequia Aboriginal Subsistence Hunt: St Vincent and the Grenadines», Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Lest 18. april 2019.
  13. ^ «Getting to Bequia», SVG Tourism Authority. Lest 18. april 2019.
  14. ^ Russell Fielding og DeGraff Ollivierre 2017, s. 231.
  15. ^ «Travel to Bequia», Bequia Tourism Association. Lest 18. april 2019.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, John Edward: «Historical Geography of Whaling in Bequia Island, West Indies», Caribbean Studies, bind 11, nr. 3, 1971, s. 55–74
  • Fielding, Russell og Alison DeGraff Ollivierre: «Saint Vincent and the Grenadines», i Casey D. Allen (red.): Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles, (World Geomorphological Landscapes), Cham: Springer, 2017, s. 223–241