Bent Salvesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bent Salvesen
Født20. oktober 1787
Hesnes, Grimstad, Norge
Død17. september 1820 (32 år)
Santander, Spania
ForeldreSalve Olsen Hesnes og Louise Bentsdatter
Beskjeftigelse Skipskaptein, kaper og månedsløytnant i marinen
Nasjonalitet Norsk

Bent Salvesen (født 20. oktober 1787Hesnes i nåværende Grimstad kommune, død 17. september 1820 i Santander i Spania) var en norsk skipskaptein, offiser i den dansk-norske marine og kaperkaptein under Napoleonskrigen. Bent Salvesen var kjent for sitt vidd og var opphavsmann til flere fortellinger og ordtak. Han forlot Norge i 1817 for å dra på langfart til Ostindia som offiser på et dansk skip, og vendte aldri hjem. Han døde tre år senere i Spania som kaptein for et dansk skip fra København, 32 år gammel.

Liv[rediger | rediger kilde]

Bents far, skipskaptein Salve Olsen Hesnes (1749–1813). Gullinnfattet miniatyr utført i Dublin i juli 1806 av M. Floretti.

Han var sønn av skipsfører og reder Salve Olsen Hesnes (1749–1813) fra Nedre Hesnes i nåværende Grimstad kommune og Louise Bentsdatter (av slekten Bentzen) (1760–1814) fra GuldsmedengenHisøy, og familien på begge sider hadde vært skipsførere og redere i dagens Grimstad og Arendal i mange generasjoner. Faren førte bl.a. den større tremasteren «Elisabeth». Bent Salvesen var oppkalt etter morfaren, skipsfører Bent Pedersen (1724–1781) fra Kolbjørnsvik. Han var bl.a. etterkommer etter Henrik Jacobsen Friis til Molland, lagmann i Skien Engel Jensen og borgermester Jørgen von Ansbach, og etter bl.a. familiene Ahlefeldt og Gyldenstierne. Han ble gift 2. september 1807 med Goron Cathrine Fegth (1785–1838), datter av trelasthandler og skipsreder Jacob FegthTangen i Drammen.[1] Han gjorde krigstjeneste som månedsløytnant (midlertidig ansatt løytnant) i den dansk-norske marine fra 1807 og tok 19. september 1810 borgerskap som skipper på Strømsø, og seilte med svigerfarens skip.

26 år gammel fikk han 10. november 1813 kaperbrev (rett til å oppbringe engelske skip) for kutteren «Recovery» som han da var kaptein for; redere var Niels Omsted og dennes sønn Gabriel Omsted i Drammen. Skipet var på 15 kommerselester med 14 kanoner og 30 manns besetning; dvs. det var et hurtiggående mindre skip som primært var utrustet for «sjørøveri» og som var sterkt bevæpnet. Han var en av to skipskapteiner fra Drammen som fikk kaperbrev under Napoleonskrigen, men Drammens involvering i kaperfarten ble ingen stor suksess og skipet tok ingen prise. Skipet ble i 1814 overtatt av marinen.[2][3]

I juni 1817 forlot han hustru og barn og dro på langfart til Ostindia som offiser på et større dansk skip, og vendte siden aldri hjem. Han ble i 1820 ansatt i København som kaptein for et dansk skip som skulle til Spania, og døde samme år i den spanske havnebyen Santander, 32 år gammel. Han etterlot seg ingen verdier av betydning og begravelsen ble bekostet av en tilstedeværende landsmann.[4][5]

Alfthan Vogt Brocklesby Juel skriver:

Bent Salvesen var et kvikt hoved om hvilken der gik mange historier. Da han engang i muntert selskab var så uheldig at få itureven en ny selskabsfrakke sagde han «Ak ja, det kan ikke vare til evig tid». Deraf mundheldet «Det kan ikke vare til evig tid, sagde Salvesen». I Drammens gamle teater var det almindeligt at restauratøren udlagde en bog hvor de besøgende noterede hvad de havde nydt. En ældre arrogant borger grosserer Niels Omsted noterede også sit navn øverst på en blank side med tilføjelse «Denne side forbeholder jeg mig, N.O.» Dette var en velkommen anledning for Bent Salvesen til at give den herre en over næsen. Han tog blyanten og rablede med store bogstaver ned over siden: «Gjerne for mig, Bent Salvesen». Deraf mundheldet «Gjerne for mig, sagde Salvesen». En sidste historie gik på, at han med lodsoldermand Ulrik Frederik Edler Neuman havde købt en ko, der skulle slagtes til jul. Udover høsten fik Salvesen imidlertid lyst på slagtemad. Han henvender sig til Neuman og siger: «Ja, nu vil jeg slagte min halvpart af koen, så kan du gjøre med din halvpart, hvad du vil».[6]

Kristiania-bohemen Sfinx (Edle Hartmann Schjødt) omtaler ordtaket «gjerne for mig, sa' Bent Salvesen» i boken Vi og voreses (1899).[7]

For å bli i stand til å forsørge seg og barna søkte ektefellen med hjelp fra svogeren Anders Juel 18. september 1818 kongen om tillatelse til å drive høkerforretning på Strømsø. I en anbefaling av søknaden gav sogneprest til Skoger og Tangen, Andreas Jacob Lund, 25. september 1818 ektefolkene følgende skussmål:

Goran Cathrine Salvesen har stedse særdeles udmærket sig ved sin huslighed, stræbsomhed og sin omhyggelighed for sine børns opdragelse. En sjælden og aldeles utilgivelig ligegyldighed for hendes, sine børns og sit huses vel, har derimod stedse udmærket manden, skipper Bent Salvesen. Som han fraværende hidindtil skal have vist sig, haver hun ingen grund til at håbe eller vente noget bidrag til sin og sine børns underholdning. Selv må hun sørge derfor.

Ved en inkurie ble søknaden forlagt, og først etter at den ble sendt inn på nytt med anbefalinger av mange av byens fremste menn og av amtmann Johan Collett ble hun 14. desember 1823 tildelt borgerskap som høker. Minst et, kanskje flere, av barna vokste opp hos slektninger. Datteren Caroline Louise Salvesen (1812–1887) vokste opp hos morens søster og hennes mann, proprietær og skipsreder Anders Juel på Eik, den største gården i Skoger.

Bent Salvesen var far til Louise Salvesen (f. 1808, død samme år), Jacob Fegth Salvesen (f. 1809), Ole Salvesen (f. 1810), Caroline Louise Salvesen (1812–1887), Salve Salvesen (f. 1813), Gunder Gill Salvesen (f. 1815) og Iver Fegth Salvesen (1817–1890). Ifølge Landgraffs Grimstadslægter reiste både Jacob Fegth Salvesen, Ole Salvesen og Salve Salvesen fra landet og lot siden ikke høre fra seg; kun om Jacob Fegth Salvesen het det at han slo seg ned i Afrika og giftet seg med en engelsk kvinne. Gunder Gill Salvesen var styrmann per 1837 og Iver Feght Salvesen var skipshandler i Antwerpen. Caroline Louise Salvesen, kalt Louise, som har blitt beskrevet som meget munter og livlig, var gift med skipsfører og skipsreder på Strømsø Nicolai Nissen Pauss.[8]

Bent Salvesen har etterkommere i Norge, Belgia, Nederland og andre land med slektsnavn bl.a. Salvesen, Paus, Høeg, Kapteijn, Løvenskiold, Wessel og andre navn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skogerboken : herredets historie m.v. (s. 110), Drammen, 1931 [«Gorun (sic!) Cathrine Fegth, 1785–1838, som 2. september 1807 blev gift med den navngjetne skipper Bernt (sic!) Salvesen»]
  2. ^ Odd Thorson, Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. 2, s. 704, Drammen kommune, 1962
  3. ^ Johan Nicolay Tønnessen, Kaperfart og skipsfart 1807–1814, s. 616, Cappelen, 1955
  4. ^ Den Norske Rigstidende, 13. august 1821
  5. ^ Påtegning av byfogd Ottesen av 25. august 1823 til ektefellens ansøkning om høkerborgerskap
  6. ^ Opptegnelser av Alfthan Vogt Brocklesby Juel, 1912
  7. ^ Sfinx (Edle Hartmann Schjødt), Vi og voreses (s. 114), 1899
  8. ^ J. Landgraff, Grimstadslægter, Grimstad, 1892, s. 272–273