Benny Bailey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Benny Bailey
Benny Bailey 2.jpg
Født13. august 1925
Cleveland
Død15. april 2005 (79 år)
Amsterdam
Utdannet ved Cleveland Institute of Music
Beskjeftigelse Trompetist, jazzmusiker
Nasjonalitet USA

Ernest Harold «Benny» Bailey (født 13. august 1925 i Cleveland, død 14. april 2005 i Amsterdam) var en amerikansk jazzmusiker (trompet), kjent fra en rekke innspillinger og opptredener i Skandinavia.

Bailey lærte fløyte og trompet, antok en Roy Eldridge-inspirert stil, og ledet etterhvert egne besetninger i hjembyen.[1] Han spilte med Jay McShann og Dizzy Gillespie (1947–48). Derpå var han i Lionel Hamptons orkester (1949–53), men bosatte seg i Europa etter en turne (1953–59), der han spilte i svenske Harry Arnolds radioorkester (1957–59). Tilbake i USA spilte ga han ut en plate med Stan Getz og fikk engasjement i orkestret til Quincy Jones, som prompte skrev komposisjonen Meet Benny Bailey (1959–61). Etter å ha bosatt seg i Europa for godt (1961) spilte han i Berlin radio-orkester (1961–63), og i München med Max Gregor (1963–68), før han flyttet til Genève og Radio Swiss Romande Orchestra. Han spilte også med Eric Dolphy (1961–64), i Kenny Clarke-Francy Bolands storband (1964–67).[2] Utover 70-tallet spilte han i George Gruntz' orkester (1970–73) og med Slide Hampton (1974–77).

Han ledet en rekke varianter av Benny Bailey Quintet, først i 1968 med Dexter Gordon, Kenny Drew, Niels-Henning Ørsted Pedersen og Albert Heath. Med besetningen Dexter Gordon, Lars Sjösten, Torbjörn Hultkrantz og Jual Curtis utkom de tre Round Midnight, Revelation og Rainbow people (Steeple Chase, 1974). Med sveitsiske musikere besto kvintetten av Carlo Schöb saksofon, Peter Eigenmann gitar, Jesper Lundgaard, Reggie Johnson, Isla Eckinger bass og Peter Schmidlin trommer. Disse ga ut Live at the Grabenhalle, St. Gallen (1989), No refill (1994) og Live, Peruvian nights (1996). En av hans siste konserter var med disse musikerne (21. september 2004).[3]

Bailey spilte i Sverige med norske musikere som Bjarne Nerem og Egil Johansen. Videre var han i Norge (1961) og spilte både på Moldejazz og på Metropol Jazz Centre, i kvartett med Kjell Karlsen.[4] Bailey var på Moldejazz (1970) og gjestet også Radiostorbandet. Med Czech-Norwegian Band spilte han i Praha (1988) inn Jazznost (Hot Club Records, 1990). I nok en kvintetts form, med Harald Gundhus, Emil Viklický, František Uhlír og Ole Jacob Hansen, ga han ut While my lady sleeps (Gemini Records, 1991).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jazzed in Cleveland Arkivert 13. februar 2007 hos Wayback Machine. av Joe Mosbrook.
  2. ^ Benny Bailey – trumpeter[død lenke] fra trombonesonline-usa.com
  3. ^ Weltklasse Jazz im Dorf Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ bilde av Bailey med Erik Amundsen og Kjell Karlsen, foto av Randi Hultin, fra Norsk jazzarkiv.