Benjamin d’Urban
| Benjamin d’Urban | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1777[1][2][3][4] Halesworth | ||
| Død | 25. mai 1849[1][5] Montréal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Storkorsridder av Order of the Bath | ||
Benjamin d'Urban (født 1777, død 25. mai 1849) var en britisk generalmajor og koloniadministrator som er best kjent for sin grensepolitikk da han var guvernør i Kappkolonien.
D'Urban var født i Halesworth og sluttet seg til British Army i 1793 som kornet i Queen's Bay i en alder av seksten. Han gjorde rask fremgang i hæren og utmerket seg i halvøyskrigen hvor han ble stabssjef for William Carr Beresford.[trenger referanse] Han deltok i alle de viktigste beleiringene og slagene, ba aldri om perm og fikk æresbevisninger som Bathordenen.[trenger referanse]
Han ble guvernør i Antigua i 1910. D'Urban ble viseguvernør i Demerara-Essequibo i 1824 hvor han i 1831 utførte sammenslåingen med Berbice og dannet Britisk Guiana hvor han var dets første guvernør (1831–33). Tre år senere ble han utnevnt til guvernør i Kappkolonien.
D'urban inntok setet som guvernør og øverstkommanderende for Kappkolonien i januar 1834. Hans administrasjon ble komplisert av exodusen til nederlandske bønder helt nord og øst i kolonien (kjent som Great Trek) og utbruddet av grensekriger i 1834 og 1835 satt i gang av inntrengningene til bantu–språklige xhosaer. Han drev inntrengerne tilbake og annekterte territoriet mellom elvene Keiskamma og Kei.
Han avskaffet slaveri, etablerte kommuner og lovgivende forsamlinger, okkuperte Natal, nå KwaZulu-Natal, og erklærte den en ny koloni i det britiske imperiet. For å minnes dette ble navnet til dens viktigste havn endret i 1835 fra Port Natal til Durban.
Selv om d'Urban var populær blant de hvite kolonistene, bekymret hans behandling av afrikanerne John Philip som dro til England for å legge frem bevis for en parlamentskomité og opphause den offentlige opinionen mot d'Urban.[trenger referanse] Det offentlige protestropet fikk innflytelse på Charles Grant, kolonisekretæren. I en sending datert 1. mai 1837, sa Grant opp d'Urban som forble guvernør til hans etterfølger ankom i januar 1838 og fortsatte i sin militære kapasistet i Sør-Afrika frem til 1846.
D'Urban takket i 1842 nei til en høyere militær utnevnelse i Britisk India som ble tilbudt ham av Robert Peel.[trenger referanse]
Han aksepterte i januar 1847 utnevnelsen til kommandant for de britiske styrker i Britisk Nord-Amerika. Der var grensekrangler og invasjonstrussel fra USA inn i Canada nær Montréal.[trenger referanse] Tidlig i 1847 satte han opp sitt hovedkvarter i Montreal.
Han forble i Montreal til han døde i 1849. Han ble opprinnelig gravlagt ved Papineau militære gravplass i Montreal, men gravene måtte fjernes fordi de var i veien for byggingen av en ny adgangsrampe til Jacques-Cartier–broa. d'Urbans levninger hviler nå ved National Field of Honour, en militær gravplass eid av Last Post–fondet i Pointe Claire hvor der er en obelisk til hans minne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Benjamin D'Urban, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benjamin-DUrban, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ datos.bne.es, oppført som Benjamin D’Urban, BNE-identifikator XX4665779, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, oppført som Benjamin DUrban, Oxford Biography Index Number 8310[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Benjamin D'Urban, Store norske leksikon-ID Benjamin_D'Urban[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Benjamin D'Urban, SNAC Ark-ID w6478496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Glover, Michael. The Peninsular War 1807-1814. London: Penguin, 2001. ISBN 0-14-139041-7
- Oman, Charles. Wellington's Army, 1809-1814. London: Greenhill, (1913) 1993. ISBN 0-947898-41-7
- Smith, Digby. The Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill, 1998. ISBN 1-85367-276-9