Hopp til innhold

Benjamin Fondane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benjamin Fondane
Født14. nov. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Iași
Død2. okt. 1944[2][3][4]Rediger på Wikidata (45 år)
Auschwitz
BeskjeftigelseLingvist, lyriker,[5] bibliotekar, filmregissør,[5] oversetter, filosof,[5] essayist, dramatiker, manusforfatter, skribent,[6][5] litteraturhistoriker, litteraturkritiker,[5] biograf, filmkritiker, litteraturteoretiker[5]
Utdannet vedUniversitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași
NasjonalitetFrankrike (1938–)
Romania
SpråkTysk, fransk,[7][8] rumensk
UtmerkelserMort pour la France
PseudonymBenjamin Fundoianu
Debuterte1912
Aktive år1912–1939
Nettstedhttp://fondane.net
IMDbIMDb
Benjamin Fondane på Commons

Benjamin Fondane eller Benjamin Fundoianu (født Benjamin Wechsler, Wexler eller Vecsler, fornavn også Beniamin eller Barbu, vanligvis forkortet til B., 14. november 1898 i iași, død 2. oktober 1944, Auschwitz) var en rumensk-fransk kritiker, poet og eksistensiell filosof, kjent for sitt arbeid med film og teater. Han dedikerte flere av sine poetiske sykluser til det landlige livet i hjemlandet Moldavia.

Fondane, som var av jødisk-rumensk avstamming og en nevø av den jødiske intellektuelle Moses Schwartzfeld,[9] deltok ofte i forskjellige sekulære rumenske og jødiske kulturaktiviteter. Hans tidligste kjente poetiske bidrag er fra 1912, og er publisert under pseudonzmet I.G. Ofrir.[10] Under og etter Første verdenskrig var Fondane aktiv som kulturkritiker i Moldavia. I 1919, etter første verdenskrig var slutt, slo Fondane seg ned i București, hvor han bodde frem til 1923. I denne perioden skiftet han ofte bosted.

Fondane flyttet til Paris i 1923, der han ble kjent med Lev Sjestov, den eksistensialistiske filosofen, som skulle prege hans fremtidige liv.[11][12] Fondane sluttet seg aldri til noen avangardebevegelse (med unntak av gruppen Discontinuité i 1928), og han hadde klare innvendinger mot surrealismen.[13] Han kritiserte ofte forskjellige politiske dogmer. Hans litterære og filosofiske aktiviteter hjalp ham med å bygge nære relasjoner med en rekke andre intellektuelle. Samtidig hadde Fondane også en karriere som filmkritiker og manusforfatter for Paramount Pictures.[14] I 1931 giftet han seg med Geneviève Tissier, som var utdannet jurist og bortfalt katolikk. I 1933, etter etablering av en naziregimet i Tyskland, ble Fondane aktiv innenfor anti-fascismen. Fondane ble fransk statsborger i 1938,[15] ble innkalt til militærtjeneste i 1940,[16] men ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 ettersom han var jøde, like før Frankrike ble okkupert, og ble satt inn i en tysk-kontrollert leir i Frankrike som krigsfange. Fondane klarte å rømme, men ble tatt igjen i løpet av kort tid. Han ble senere sluppet fri og tilbrakte resten av okkupasjonen på hemmelig adresse. Han ble til slutt fanget sammen med søsteren Lina i mars 1944[17] og overlevert til nazimyndighetene i Tyskland, hvorfra han ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Fondane ble sendt til gasskammeret kort tid etter ankomst til fangeleiren. Hans poetiske arbeider ble gjenoppdaget i andre halvdel av det 20. århundre, da tekstene hans ble gjenstand for akademisk forskning og offentlig nysgjerrighet i Frankrike og Romania. I Romania utløste denne vekkelsen av interesse også en kontrovers om opphavsrett.

Bøker

[rediger | rediger kilde]

mens han var i live

på fransk:

  • Trois scenarii : ciné-poèmes, Bruxelles, Documents internationaux de l'Esprit Nouveau, 1928.
  • Ulysse, Bruxelles, Cahiers du Journal des Poètes, 1933 (Gedichtband)
  • Rimbaud le voyou, Denoël,1933, rééd. Plasma,1980 et Complexe, 1989
  • La Conscience malheureuse, Denoël,1936, rééd. Plasma, 1979
  • Titanic, Cahiers du Journal des Poètes,1937 (Gedichtband)
  • Faux Traité d’esthétique, Denoël,1938, rééd. Plasma, 1980, rééd.Paris-Méditerranée, 1998.

på rumensk:

  • Tăgăduinta lui Petru, Iasi, Chemarea, 1918
  • Imagini și cărti di Franța, București, Socec, 1922
  • Priveliști, București, Cultura natională, 1930

etter hans død

på fransk:

  • Baudelaire et l’expérience du gouffre, Seghers, 1947, rééd.Complexe, 1994
  • Le Mal des fantômes, Plasma,1980; rééd. Paris-Méditerranée, 1996; réédition Verdier, 2006
  • Rencontres avec Léon Chestov, Plasma, 1982
  • Ecrits pour le cinéma, Plasma, 1984. Rééd. Verdier, 2007
  • Le Festin de Balthazar, Arcane 17, 1985
  • Le Lundi existentiel et le dimanche de l’histoire, Editions du Rocher, 1989
  • Au seuil de l'Inde, Fata Morgana, 1994.
  • Brancusi, Fata Morgana, 1995.
  • Le Voyageur n’a pas fini de voyager, Paris-Méditerranée, 1996
  • Correspondance Fondane-Maritain, Paris-Méditerranée, 1997
  • L’Ecrivain devant la révolution, Paris-Méditerranée, 1997
  • Benjamin Fondane et les Cahiers du Sud.Correspondance. Ed de la Fondation culturelle roumaine, 1998
  • Essai sur Lupasco,Paris-Méditerranée, 1998
  • Fundoianu/Fondane et l'Avant-garde, Petre Raileanu et Michel Carassou (éd.), Coédition : Bucarest, Fondation Culturelle Roumaine; Paris, Editions Paris-Méditerranée, 1999
  • Images et Livres de France, Paris-Méditerranée, 2002. Traduit du roumain par Odile Serre. Introduction de Monique Jutrin

på rumensk:

  • Poezii, Forord av D. Petrescu, București, Editura pentru literatură, 1965
  • Priveliști și inedite, utgitt av P. Daniel, București, Editura Cartea Romaneasca, 1974
  • Poezii, forord av Mircea Martin, etterord av Paul Daniel, București, Minerva, 1978
  • Imagini și cărți, forord av Mircea Martin. București, Minerva
  • Iudaism și elenism, utgitt av Léon Volovici og Remus Zastroiu, Bukarest, Hasefer, 1999


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 157998, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Fondane,_Benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rn3brb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11903030h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f Kunstarkivet, abART person-ID 157998, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  6. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11903030h, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 49469795, Wikidata Q16744133 
  9. ^ «Iudaismul în eseistica lui Fundoianu - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  10. ^ Fondane, Benjamin (17. mai 2016). Existential Monday: Philosophical Essays (på engelsk). New York Review of Books. ISBN 9781590178997. 
  11. ^ «■ B. Fundoianu/Benjamin Fondane | 1898-1944 |». INSTITUT FONDANE (på fransk). 7. august 2009. Arkivert fra originalen 24. juni 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  12. ^ «Manifest pentru Fondane* - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  13. ^ «B. Fundoianu, 65 de ani de la moarte - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  14. ^ «Cu Benjamin Fondane dincolo de Istorie - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  15. ^ Hyde, John Kenneth (1. januar 1971). Benjamin Fondane, a Presentation of His Life and Works (på engelsk). Librairie Droz. ISBN 9782600035101. 
  16. ^ «Benjamin Fondane | Chemins de Mémoire - Ministère de la Défense - Ministère de la Défense». www.cheminsdememoire.gouv.fr. Besøkt 5. juni 2016. 
  17. ^ Schweizer, Harold (1. januar 1998). History and Memory: Suffering and Art (på engelsk). Bucknell University Press. ISBN 9780838754177. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • B. Fundoianu, Poezii, Editura Minerva, Bucharest, 1978. OCLC 252065138:
    • Paul Daniel, "Destinul unui poet" and "Tabla ilustrațiilor", p.  595–644
    • Mircea Martin, "Poezia lui B. Fundoianu sau peisajul văzut cu ochii închiși", p.  V–XXXVII
  • Dudley Andrew, Mists of Regret: Culture and Sensibility in Classic French Film, Princeton University Press, Princeton & Chichester, 1995. ISBN 0-691-00883-3
  • George Călinescu, Istoria literaturii române de la origini pînă în prezent, Editura Minerva, Bucharest, 1986
  • Paul Cernat, Avangarda românească și complexul periferiei: primul val, Cartea Românească, Bucharest, 2007. ISBN 978-973-23-1911-6
  • Armelle Chitrit, "Poetry and Holocaust: Benjamin Fondane, Rachel Ertel, and Edmond Jabès", in Harold Schweizer (ed.), History and Memory: Suffering and Art. Bucknell Review, Vol. VLII, Number 2, Associated University Presses, Cranbury etc., 1998, p.  60–70. ISBN 0-8387-5417-1
  • Dan Grigorescu, Istoria unei generații pierdute: expresioniștii, Editura Eminescu, Bucharest, 1980. OCLC 7463753
  • Samuel Moyn, Origins of the Other: Emmanuel Levinas between Revelation and Ethics, Cornell University Press, Ithaca, 2005. ISBN 978-0-8014-4394-7
  • Andrei Oișteanu, Inventing the Jew. Antisemitic Stereotypes in Romanian and Other Central East-European Cultures, University of Nebraska Press, Lincoln, 2009. ISBN 978-0-8032-2098-0
  • Gina Puică, "La Roumanie et ses maîtres. Quant une civilization s'inspire d'une autre", in Valérie Deshoulières, Muguraș Constantinescu (eds.), Les funambules de l'affection: Maîtres et disciples, Presses Universitaires Blaise Pascal, Clermont-Ferrand, 2009, p.  255–261. ISBN 978-2-84516-416-1
  • Raymond Queneau, Letters, Numbers, Forms: Essays, 1928–70, University of Illinois Press, Urbana & Chicago, 2007. ISBN 978-0-252-03187-8
  • Petre Răileanu, Michel Carassou, Fundoianu/Fondane et l'avant-garde, Fondation Culturelle Roumaine, Éditions Paris-Méditerranée, Bucharest & Paris, 1999. ISBN 2-84272-057-1
  • Tom Sandqvist, Dada East. The Romanians of Cabaret Voltaire, MIT Press, Cambridge, Massachusetts & London, 2006. ISBN 0-262-19507-0
  • Rosalie Sitman, "Trazos y ecos de una relación transatlántica: Victoria Ocampo, SUR y las letras francesas (1931–1955)", in Eugenia Scarzanella, Mônica Raisa Schpun (eds.), Sin fronteras: encuentros de mujeres y hombres entre América Latina y Europa (siglos XIX–XX), Iberoamericana, Vervuert Verlag, Madrid & Frankfurt am Main, 2008, p.  111–134. ISBN 978-84-8489-407-0
  • Martin Stanton, "French Intellectual Groups and the Popular Front", in Martin S. Alexander, Helen Graham (eds.), The French and Spanish Popular Fronts: Comparative Perspectives, Cambridge University Press, Cambridge etc., 1989, p.  254–270. ISBN 0-521-35081-6
  • Ana-Maria Tomescu,
  • Piero Viotto, Grandi amicizie: i Maritain e i loro contemporanei, Città Nuova, Rome, 2008. ISBN 978-88-311-7340-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Benjamin_Fondane&oldid=22792168»