Benjamin Fondane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Benjamin Fondane
Fondane in his youth.jpg
Født14. november 1898
Iași
Død2. oktober 1944 (45 år)
Auschwitz
Utdannet ved Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași
Beskjeftigelse
14 oppføringer
Språkforsker, lyriker, bibliotekar, filmregissør, oversetter, filosof, essayist, dramatiker, manusforfatter, skribent, litteraturhistoriker, litteraturkritiker, biograf, filmkritiker
Nasjonalitet Frankrike, Romania
Nettstedhttp://fondane.net

Benjamin Fondane eller Benjamin Fundoianu (født Benjamin Wechsler, Wexler eller Vecsler, fornavn også Beniamin eller Barbu, vanligvis forkortet til B., 14. november 1898 i iași, død 2. oktober 1944, Auschwitz) var en rumensk-fransk kritiker, poet og eksistensiell filosof, kjent for sitt arbeid med film og teater. Han dedikerte flere av sine poetiske sykluser til det landlige livet i hjemlandet Moldavia.

Fondane, som var av jødisk-rumensk avstamming og en nevø av den jødiske intellektuelle Moses Schwartzfeld,[1] deltok ofte i forskjellige sekulære rumenske og jødiske kulturaktiviteter. Hans tidligste kjente poetiske bidrag er fra 1912, og er publisert under pseudonzmet I.G. Ofrir.[2] Under og etter Første verdenskrig var Fondane aktiv som kulturkritiker i Moldavia. I 1919, etter første verdenskrig var slutt, slo Fondane seg ned i București, hvor han bodde frem til 1923. I denne perioden skiftet han ofte bosted.

Fondane flyttet til Paris i 1923, der han ble kjent med Lev Sjestov, den eksistensialistiske filosofen, som skulle prege hans fremtidige liv.[3][4] Fondane sluttet seg aldri til noen avangardebevegelse (med unntak av gruppen Discontinuité i 1928), og han hadde klare innvendinger mot surrealismen.[5] Han kritiserte ofte forskjellige politiske dogmer. Hans litterære og filosofiske aktiviteter hjalp ham med å bygge nære relasjoner med en rekke andre intellektuelle. Samtidig hadde Fondane også en karriere som filmkritiker og manusforfatter for Paramount Pictures.[6] I 1931 giftet han seg med Geneviève Tissier, som var utdannet jurist og bortfalt katolikk. I 1933, etter etablering av en naziregimet i Tyskland, ble Fondane aktiv innenfor anti-fascismen. Fondane ble fransk statsborger i 1938,[7] ble innkalt til militærtjeneste i 1940,[8] men ble tatt til fange av tyskerne i juni 1940 ettersom han var jøde, like før Frankrike ble okkupert, og ble satt inn i en tysk-kontrollert leir i Frankrike som krigsfange. Fondane klarte å rømme, men ble tatt igjen i løpet av kort tid. Han ble senere sluppet fri og tilbrakte resten av okkupasjonen på hemmelig adresse. Han ble til slutt fanget sammen med søsteren Lina i mars 1944[9] og overlevert til nazimyndighetene i Tyskland, hvorfra han ble deportert til Auschwitz-Birkenau. Fondane ble sendt til gasskammeret kort tid etter ankomst til fangeleiren. Hans poetiske arbeider ble gjenoppdaget i andre halvdel av det 20. århundre, da tekstene hans ble gjenstand for akademisk forskning og offentlig nysgjerrighet i Frankrike og Romania. I Romania utløste denne vekkelsen av interesse også en kontrovers om opphavsrett.

Bøker[rediger | rediger kilde]

mens han var i live

på fransk:

  • Trois scenarii : ciné-poèmes, Bruxelles, Documents internationaux de l'Esprit Nouveau, 1928.
  • Ulysse, Bruxelles, Cahiers du Journal des Poètes, 1933 (Gedichtband)
  • Rimbaud le voyou, Denoël,1933, rééd. Plasma,1980 et Complexe, 1989
  • La Conscience malheureuse, Denoël,1936, rééd. Plasma, 1979
  • Titanic, Cahiers du Journal des Poètes,1937 (Gedichtband)
  • Faux Traité d’esthétique, Denoël,1938, rééd. Plasma, 1980, rééd.Paris-Méditerranée, 1998.

på rumensk:

  • Tăgăduinta lui Petru, Iasi, Chemarea, 1918
  • Imagini și cărti di Franța, București, Socec, 1922
  • Priveliști, București, Cultura natională, 1930

etter hans død

på fransk:

  • Baudelaire et l’expérience du gouffre, Seghers, 1947, rééd.Complexe, 1994
  • Le Mal des fantômes, Plasma,1980; rééd. Paris-Méditerranée, 1996; réédition Verdier, 2006
  • Rencontres avec Léon Chestov, Plasma, 1982
  • Ecrits pour le cinéma, Plasma, 1984. Rééd. Verdier, 2007
  • Le Festin de Balthazar, Arcane 17, 1985
  • Le Lundi existentiel et le dimanche de l’histoire, Editions du Rocher, 1989
  • Au seuil de l'Inde, Fata Morgana, 1994.
  • Brancusi, Fata Morgana, 1995.
  • Le Voyageur n’a pas fini de voyager, Paris-Méditerranée, 1996
  • Correspondance Fondane-Maritain, Paris-Méditerranée, 1997
  • L’Ecrivain devant la révolution, Paris-Méditerranée, 1997
  • Benjamin Fondane et les Cahiers du Sud.Correspondance. Ed de la Fondation culturelle roumaine, 1998
  • Essai sur Lupasco,Paris-Méditerranée, 1998
  • Fundoianu/Fondane et l'Avant-garde, Petre Raileanu et Michel Carassou (éd.), Coédition : Bucarest, Fondation Culturelle Roumaine; Paris, Editions Paris-Méditerranée, 1999
  • Images et Livres de France, Paris-Méditerranée, 2002. Traduit du roumain par Odile Serre. Introduction de Monique Jutrin

på rumensk:

  • Poezii, Forord av D. Petrescu, București, Editura pentru literatură, 1965
  • Priveliști și inedite, utgitt av P. Daniel, București, Editura Cartea Romaneasca, 1974
  • Poezii, forord av Mircea Martin, etterord av Paul Daniel, București, Minerva, 1978
  • Imagini și cărți, forord av Mircea Martin. București, Minerva
  • Iudaism și elenism, utgitt av Léon Volovici og Remus Zastroiu, Bukarest, Hasefer, 1999


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Iudaismul în eseistica lui Fundoianu - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  2. ^ Fondane, Benjamin (17. mai 2016). Existential Monday: Philosophical Essays (engelsk). New York Review of Books. ISBN 9781590178997. 
  3. ^ «■ B. Fundoianu/Benjamin Fondane | 1898-1944 |». INSTITUT FONDANE (fransk). 7. august 2009. Besøkt 5. juni 2016. 
  4. ^ «Manifest pentru Fondane* - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  5. ^ «B. Fundoianu, 65 de ani de la moarte - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  6. ^ «Cu Benjamin Fondane dincolo de Istorie - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 8. august 2016. Besøkt 5. juni 2016. 
  7. ^ Hyde, John Kenneth (1. januar 1971). Benjamin Fondane, a Presentation of His Life and Works (engelsk). Librairie Droz. ISBN 9782600035101. 
  8. ^ «Benjamin Fondane | Chemins de Mémoire - Ministère de la Défense - Ministère de la Défense». www.cheminsdememoire.gouv.fr. Besøkt 5. juni 2016. 
  9. ^ Schweizer, Harold (1. januar 1998). History and Memory: Suffering and Art (engelsk). Bucknell University Press. ISBN 9780838754177. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]