Beltegravand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beltegravand
Nomenklatur
Radjah radjah
Lesson, 1828
Synonymi
Anas radjah
Populærnavn
beltegravand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
TribusGravender og gravgjess
SlektRadjah
Økologi
Habitat: våtmarksområder
Utbredelse: Australasia

Beltegravand (Radjah radjah) er en gåselignende art i andefamilien (Anatidae). Arten inngår som eneste art i slekten Radjah, som er én av fem slekter i tribuset gravender og gravgjess (Tadornini), som inngår i underfamilien av ender (Anatinae). Arten består av to taxa og er utbredt i sentrale deler av Australasia.[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

R. r. rufitergum

Beltegravand var tidligere plassert i slekten Tadorna (typiske gravender), men den viste seg parafyletisk, men hensyn til Alopochen.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Beltegravand måler normalt cirka 48,5–61 cm og veier typisk 590–1 130 g. Fjærdrakten er hovedsakelig hvit, med mørke primærfjær og iriserende grønne sekundærfjær. Vingedekkerne er hvite og flygefjærene mørke med hvite i tupper, mens håndsvingfjærene er mørke. Arten har et karakteristisk mørkt bånd (belte) som renner i en halvmåne fra skuldrene og ned over brystet. Fargen er mer rødlig hos den ssp. rufitergum enn nominatformen. Nebbet er andelignende og beinfarget hvitt, og øynene har lys (nesten hvit) iris. Pusteåpningene sitter nær nebbroten og er mørke. De undere ekstremitetene er blekgule og ganske korte, men kraftige.[1]

Arten regnes i hovedsak som standfugl og opptrer i våtmarksområder langs kysten, som regel med brakkvann. I tørketiden bytter den habitat og blir mer vanlig i områder med ferskvann. Fuglene eter med animalsk føde, med en preferanse for akvatiske virvelløse dyr, som bløtdyr, insekter og ormer. Føden består også av noe vegetabilsk føde, som alger og starr.[1]

Hekketiden varierer med noe med utbredelsen, men ser også ut til å ha sammenheng med regntiden og intensiteten i regnet. Hunnen legger i februarmai i Nordterritoriet og i novemberjanuar i Queensland. Parene er monogame og holder sammen livet ut. De er territoriale og forsvarer intenst et 2,5–3 kmlangt territorium langs elver og vann. Redet legges gjerne til trehuler som er forårsaket av termitter eller soppinfeksjoner. Hunnen legger cirka 6–15 (typisk 9) kremhvite egg, som inkuberes av hunnen alene over cirka 30 dager, mens hannen passer på. Nøyaktig hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt er ukjent, men familien holder ikke sammen lenger enn til neste regntid.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Radjah Shelduck (Radjah radjah). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52840 on 13 May 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]