Bellingham (London)
| Bellingham | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Lewisham | ||
| Admin. grevskap | Stor-London | ||
| Seremon. grevskap | Stor-London | ||
| Status | Sted i Indre London | ||
| Postnummer | SE6 | ||
| Postkode | SE6 | ||
 Bellingham 51°25′52″N 0°01′28″V | |||
Bellingham er et område i distriktet Lewisham i sørøstlige London. Det ligger ved elven Ravensbourne sør for Catford og nordvest for Beckenham. Området avgrenses mot øst og vest av jernbanelinjer fra Catford, og i sør av Southend Lane. Elven Ravensbourne går i rør og kanaler gjennom Bellingham.
Bebyggelsen er for det meste offentlige boliger som ble reist i 1920-årene på det som inntil da var landbrukseiendommer. Mange av boligene har blitt kjøpt av beboerne under Right to Buy Scheme, mens andre fortsatt leies ut av bydelsforvaltningen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Stedet ble første gang dokumentert i et angelsaksisk charter på 900-tallet som Beringaham. Første ledd henviste til et personnavn, Bera eller Beora, som kan ha hatt betydningen «bjørn». Siste ledd, –ham, henviste til en gård eller en landbrukssamfunn. Ved 1198 ble navnet gjengitt som Belingeham. Endringen fra Ber- til Bel- skjedde påvirkningen av normannisk ortografi.[1]
Alfred den stores yngste datter Ælfthryth, som ble gift med greven av Flandern, ga hele herregodset Lewisham til klosteret Abbaye Saint-Pierre i Gent i Flandern. En underdel av godset ble senere solgt til cistercienserordenens kloster Stratford Langthorne (som lå i Stratford). I mange århundrer var det liten aktivitet her, annet enn mølledrift ved elven og jordbruk i innlandet. Den nærmeste grenden var Southend, som lå noe mot sørøst.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]