Belianske Tatra
| Belianske Tatra | |||
|---|---|---|---|
 Vestlige del av Belianske Tatra sett fra Jahňaci štít i Høye Tatra. | |||
| Geografi | |||
| Hører til | Vest-Karpatene | ||
| Land |  Slovakia | ||
| Dimensjoner | |||
| Areal | 67 km²[1] | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Havran | ||
| Høyde | 2 151,5 moh. | ||
| Beliggenhet | |||
 Kart over Tatrafjellene med Høye Tatra og Belianske Tatra markert. | |||
Belianske Tatra (slovakisk: Belianske Tatry) er en del av Tatrafjellene i Slovakia.
Belianske Tatra består av en 14 kilometer lang hovedrygg, som løper omtrent fra Tatranská Javorina i nordvest til Tatranská Kotlina i sørøst. I den sentrale delen møter den hovedryggen til Høye Tatra nesten vinkelrett. Totalt dekker fjellene et område på 67 km². Fjellene har navn etter den nærliggende byen Spišská Belá.
Fjellene er begrenset:
- mot nordvest av Podtatranská brázda-dalen
- mot nordøst av fjellene Spišská Magura
- mot øst og sørøst av Podtatranská kotlina-bekkenet
- i sør og sørvest av Høye Tatra.
Via fjellsadlene Kopské sedlo (1 749 m) og Sedlo pod Príslopom (1 081 m) er fjellene forbundet til henholdsvis Høye Tatra eller Spišská Magura.
Hovedryggen, som går i vest-østlig retning, faller bratt mot sør, mens korte, skogkledde siderygger forgrener seg mot nord. I motsetning til Høye Tatra dominerer ulike typer kalkstein i Belianske Tatra. Som et resultat ble karstfenomener, spesielt huler, dannet her. Floraen er også mer mangfoldig enn i nabofjellene.
Belianske Tatra ble kjent som turistmål i forbindelse av utviklingen til det nærliggende Høye Tatra i løpet av 1800-tallet. Livlig turisme begynte imidlertid først etter andre verdenskrig. I 1949 ble fjellene en del av den nyetablerte Tatra nasjonalpark (TANAP). Flere merkede turstier fører gjennom området, blant annet over den flate, østre delen av hovedryggen. 1. juli 1978 stengte nasjonalparkadministrasjonen hovedryggen for turister, etterfulgt i 1980 av Monkova dolina-dalen. Bare i den sørlige skråningen over dalene Zadné Meďodoly, Predné Meďodoly og Dolina Siedmich prameňov førte brukbare stier. I 1993 ble en sti fra kommunen Ždiar via Monkova dolina over de sentralt beliggende passene Široké sedlo til Kopské sedlo gjenåpnet. Siden 1997 har fjellhytta Chata Plesnivec, som ligger i den sørøstlige delen av fjellet, igjen blitt brukt til turistformål. Det mest kjente stedet i regionen er dryppsteinhulen Belianska jaskyňa nær Tatranská Kotlina.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Belianske Tatry : Climbing, Hiking & Mountaineering : SummitPost». www.summitpost.org. Besøkt 12. februar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Belianske Tatra Mountains – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Belianske Tatra Mountains – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
