Beli Manastir
| Beli Manastir | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Kroatia | ||
| Fylke | Osijek-Baranja fylke | ||
| Tidssone | CET (UTC+1) | ||
| Postnummer | 31 300 | ||
| Areal | 62,4 km²[1] | ||
| Befolkning | 8 671 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 127,77 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 100 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Ivan Doboš | ||
Posisjonskart   Beli Manastir Beli Manastir (Kroatia) | |||
 Beli Manastir 45°46′00″N 18°36′00″Ø | |||
Beli Manastir (Ungarsk: Pélmonostor) er en by og kommune i østlige Kroatia, den viktigste byen i den kroatiske delen av Baranja, i Osijek-Baranja fylke.
[rediger | rediger kilde]
Navnet betyr "hvitt kloster" på kroatisk og spesielt på serbisk (dens navn "Beli manastir" i motsetning til standard kroatiske "Bijeli samostan" samsvarer det med det lokale talemålet til den slaviske befolkningen heller enn til spesifikke kroatiske eller serbiske retningslinjer). Dette navnet ble introdusert i 1923 under Kongeriket av serbere, kroater og slovenere, og før dette kjent som Monoštor på kroatisk og serbisk og Pélmonostor på ungarsk. Andre navn brukt på byen opp gjennom historien er: Pél, Bell, og Monostor. Alle navnene er knyttet til klostrene som har vært på stedet opp gjennom historien. Det første klosteret ble bygget i det 9. århundre under styret til den slaviske hertugen Kocelj. Klosteret ble seinere razed, og det eneste tingen som var igjen fra det var pil (obelisk), derav det seinere ungarske navnet Pél, som var en versjon av dette slaviske ordet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen ble først nevnt i 1212 under navnet Pél. Den har hatt en meget diversifisert etnisk sammensetning siden dens tidligste tider. Befolkningen i byen opp gjennom historien inkludere kroater, serbere, madjarere, tyskere og Roma (sigøynere).
Ifølge folketellingen i 1910, hadde byen 2 447 innbyggere, hvorav 1 496 (61,1 %) var tyskere, 478 (19,5 %) serbere og 443 (18,1%) madjarere.[2]
I 1929 bestod befolkningen av: madjarere (33,8 %), tyskere (32,6 %), kroatiske (18,8 %) og serbere (rundt 12 %).
Under Kroatia-krigen, ble Beli Manastir innlemmet sammen med byer inn i utbryterrepublikken Den Serbiske Republikken Krajina som ikke ble anerkjent. Den ble levert tilbake til kroatisk kontroll etter krigen.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Kommunen Beli Manastir består av 4 bosettinger:
- Beli Manastir
- Branjin Vrh (tidligere Baranyavár)
- Šećerana
- Šumarina
Demografi[rediger | rediger kilde]
1910[rediger | rediger kilde]
2,447 Totalt
- Tyskere – 61,1 %
- Serbere – 19,5 %
- Ungarere – 18,1 %
1929[rediger | rediger kilde]
Ungarere – 33,8 % Tyskere – 32,6 % Kroater – 18,8 % Serbere – 12 %
1981[rediger | rediger kilde]
53 409 totalt
- Kroater – 19 136 (35,83 %)
- Serbere – 12 857 (24,07%)
2001[rediger | rediger kilde]
Byen har en befolkning på 8 671 (2001), mens kommunens totale befolkning er 10,986. Den etniske sammensetningen av kommunen Beli Manastir ved folkeavstemningen i 2001: [1]
- Kroater = 6 085 (55,39 %)
- Serbere = 2 920 (26,58 %)
- Ungarere = 933 (8,49 %)
- Roma (sigøynere) = 153 (1,39 %)
- Tyskere = 122 (1,11 %)
Bygninger og strukturer[rediger | rediger kilde]
Kringkastingsanlegg med en 202 meter høy mast, bygget i 1966 [2]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Register of spatial units of the State Geodetic Administration of the Republic of Croatia, Wikidata Q119585703, https://dgu.gov.hr/registar-prostornih-jedinica-172/172
- ^ Atlas and Gazetteer of Historic Hungary 1914, Talma Kiadó Arkivert 14. januar 2017 hos Wayback Machine.